Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen.

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen.

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. Her er mine innspill:

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. Her er mine innspill:

Her er en kronikk som ble publisert i Forskerforum (7-2010). Oppmuntring til forskning på tvers (KRONIKK) - Paradoksalt nok opplever jeg at det er enklere å samarbeide med kolleger, både kunstneriske og vitenskapelige, i Europa og Nord-Amerika, enn i Oslo by. Det skriver kronikkforfatteren, som vil lette samarbeidet mellom ulike vitenskaper, og mellom kunst og vitenskap. I politiske planer og festtaler snakkes det ofte om tverrfaglighet, større miljøer og synergieffekter. Men hvorfor gjør de nåværende organisasjonsstrukturene og finansieringsmulighetene det praktisk vanskelig å jobbe tverrfaglig i Forsknings-Norge?

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. Her er mine innspill:

Morten Dæhlen, instituttleder for Institutt for informatikk ved Universitetet i Oslo, har en utmerket blogg som han oppdaterer med ulike informatikkrelaterte (og noen personlige) meldinger regelmessig. I bloggposten “Informatikk i grunnskolen?” tar han til orde for at informatikk bør inn i grunnskolen. Dette er et glimrende forslag, som jeg støtter fullt ut. Teknologi er blitt en så sentral del av vår virkelighet at det er viktig at barn introduseres til noen av de sentrale tankene bak teknologien på et tidlig stadium (bruken av teknologien lærer de seg alle andre steder, og er ikke noe jeg synes man bør bruke tid på på skolen).

Her er en kronikk som ble publisert i Forskerforum (7-2010). Oppmuntring til forskning på tvers (KRONIKK) - Paradoksalt nok opplever jeg at det er enklere å samarbeide med kolleger, både kunstneriske og vitenskapelige, i Europa og Nord-Amerika, enn i Oslo by. Det skriver kronikkforfatteren, som vil lette samarbeidet mellom ulike vitenskaper, og mellom kunst og vitenskap. I politiske planer og festtaler snakkes det ofte om tverrfaglighet, større miljøer og synergieffekter. Men hvorfor gjør de nåværende organisasjonsstrukturene og finansieringsmulighetene det praktisk vanskelig å jobbe tverrfaglig i Forsknings-Norge?

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger. Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes.

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger. Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes.

Semesteroppgave musikkvitenskap grunnfag, levert 1. juni, 1999. Forord En oppgave i musikkteknologi innbefatter delområder fra både matematikk, informatikk, fysikk og musikk. Nettopp denne allsidigheten var det som lokket meg til å skrive en oppgave innen dette feltet. Med universitetsbakgrunn fra alle fagområdene synes jeg det har vært spennende å endelig kunne kombinere erfaringene fra de forskjellige feltene for å skrive en oppgave. Jeg tok tidlig kontakt med NOTAM og fikk full anledning til å bruke utstyr og programvare fra deres maskinpark.

Semesteroppgave musikkvitenskap grunnfag, levert 1. juni, 1999. Forord En oppgave i musikkteknologi innbefatter delområder fra både matematikk, informatikk, fysikk og musikk. Nettopp denne allsidigheten var det som lokket meg til å skrive en oppgave innen dette feltet. Med universitetsbakgrunn fra alle fagområdene synes jeg det har vært spennende å endelig kunne kombinere erfaringene fra de forskjellige feltene for å skrive en oppgave. Jeg tok tidlig kontakt med NOTAM og fikk full anledning til å bruke utstyr og programvare fra deres maskinpark.