Musikkvitenskap

Min kollega Anne Danielsen og jeg har skrevet innlegget 40-grupper til besvær i Uniforum. Jeg kopierer inn innlegget her i tilfelle det en gang blir avpublisert fra UiOs sider. En kort innføring i 40-grupper Før kvalitetsreformen kunne studentene sette sammen en grad med ulike grunnfag og mellomfag. Dette minnet om “liberal arts”-tankegangen fra nordamerikanske universiteter, hvor studentene tar en “minor” i et annet fag enn det de tar “major” i. En intensjon bak innføring av 40-grupper var å gi UiO-studenter mulighet til å komponere en bachelorgrad med en fagspesifikk 80-gruppe, en 40-gruppe fra et annet fag, samt frie emner. ...

I går hadde jeg gleden av å være med på å feire årets 26 uteksaminerte masterkandidater ved Institutt for musikkvitenskap. Som i fjor og forfjor var det stor bredde i oppgavetemaer, og alle de oppmøtte studentene fortalte presist og med glød om sine prosjekter. Disse markeringene minner meg alltid på hvor viktig masterstudentene er for IMV. Ikke bare er masteroppgavene en viktig del og synlig resultat av forskningen ved instituttet, men studentene tar også med seg denne kunnskapen og erfaringen ut i samfunnet når de nå finner seg nye jobber. Lykke til, alle sammen! ...

Årets søknadsfrist for høyere utdanning nærmer seg med stormskritt. Jeg vil herved oppfordre alle musikkinteresserte til å søke på vårt utmerkete bachelorprogram i musikkvitenskap, som i høsten kommer i nyrevidert utgave! Bachelorprogrammet i musikkvitenskap er en bred musikkfaglig universitetsutdanning, med mulighet til å fordype seg i ulike teoretiske, metodiske og genremessige retninger. Her studerer du med noen av landets fremste musikkforskere, utøvere og komponister. ...

I går hadde jeg gleden av å være med på å feire årets 31 uteksaminerte masterkandidater her ved IMV. Som i fjor var det stor bredde i oppgavetemaer, og det var svært interessant å få høre beskrivelsene av alle de ulike oppgavene. Det minner oss om den faglige bredden hos både studenter og ansatte ved vårt institutt. Bare se her: Andersen, Marthe Hagberg: Aftonland - en studie av forholdet mellom tekst, musikk og opplevd mening Berg, Marius: Ideer om transcendens og forløsning i Gerhard Schjelderups verker Brevik, Kristin: Barn og unges forhold til å spille på konserter Bræin, Sigurd Jovik: Balkan utenfor Balkan: Hvordan opplever nordmenn balkanmusikk sammenlignet med balkanere? Dreier, Andreas Laursen: Gehør i samspillsundervisning Jacobsen, Jo Lingen : Klaverakkompagnatøren i perspektiv - Med sangeren som samarbeidspartner Kalvenes, Tord: *Satstekniske og stilistiske trekk hos Eric Whitacre. Om korleis undersøkingar av Eric Whitacre sin stil *og satsteknikk kan inspirere til ein eigen kompositorisk utforming. Kielland, Leif Esten Grimstad: *Kropp og vilje i sangundervisningen: Metafor, kroppsspråk og fysiologi i nyere *sangpedagogisk litteratur Krøger, Eva C. N.: Hva er god barnemusikk? Seks formidlere om fonogrammer for barn Kverndalen, Ingvill: *Dirigenten i skjæringspunktet mellom musikk, gestikk og pedagogikk. En studie av kordirigentens *musikkskapende arbeid fra et utøvende og pedagogisk perspektiv. Markussen, Emil Johan: Vokal i Neo-soul. En Studie av Mikrorytmiske Mønstre i Vokal i Neo-soul Meyvis, Sven Victor Godelieve: Kvinnelige instrumentalisters rekruttering til jazzfeltet Olsen, Are Lægreid: *UHØRT! En kvalitativ undersøkelse av gehørtrening i instrumentalundervisning for *blåseinstrumentalister Opsvik, Olav Øyehaug: Forgrunnsmusikken- Om frijazz i Noreg Reiakvam, Rune Andre: Da Punken kom til Norge Sand, Markus Agøy: Orkestergraven: død eller levende? Singbackens inntog i musikalnorge. Sannes, Sindre: Lyd i Vakuum - Hvorfor foretrekker gitarister rørforsterkere? Sendrowicz, Magdalena K.: Sosial angst og musikkutøving Skjærstad, Markus: *Teknologi og undervisning: En intervjuundersøkelse av musikklæreres didaktiske bruk av digitale *verktøy i undervisningsfaget komposisjon i videregående skol. Stensholt, Erik Andreas: *Musikk og matematikk på videregående, studieretning musikk * Tangen, Anders: Musikalsk habitus, metaforer og makt: En studie av kommunikasjon om musikalsk lyd i et innspillingsstudio Teien, Trygve: Groove i moderne gospel Wifstad, Nora Wangen: Orkesterkultur. Kjønn og rolleforståelse i Kringkastingsorkestret Øyen, Håkon Aamundsen: *Solopiano: En studie av improvisasjon i jazzsolopiano med utgangspunkt i Eyolf Dale, Helge Lien og Bugge Wesseltofts solopianospill. (todelt master)

Jeg gjengir her et innlegg jeg har skrevet til Ballade om noen av endringene vi gjør med undervisningen ved IMV: Etter oppslaget i Forskning.no tidligere denne uken har jeg fått mange spørsmål om det nå er slutt på noter ved Institutt for musikkvitenskap. Svaret er både ja og nei, og jeg skal her utdype dette. Gjennom alle år har partiturlesning og notebasert analyse vært inngangsporten til en musikk(vitenskapelig) utdannelse. Musikkforskningen har derimot i stor grad beveget seg vekk fra å bare studere musikk som noter, til å studere musikk som fenomen – som lyd, som bevegelse, som estetisk objekt, eller som psykologisk eller kulturell prosess. Eller en kombinasjon av alle disse. ...

På onsdag denne uken hadde jeg gleden av å delta på møte i Nasjonalt fagråd for musikk i Trondheim. Her presenterte jeg rapporten Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden. Rapporten er utarbeidet av Inger Helseth ved Institutt for musikkvitenskap. Innledning Musikkvitenskapelige universitetsprogrammer har i mange tiår vært en sentral del av den brede musikkutdanningen i Norge, og musikkvitere befinner seg mer eller mindre over alt i det norske musikk- og kulturfeltet. Dette notatet har hatt som mål å se på status for de musikkvitenskapelige programmene i dag. Hvor undervises det i musikkvitenskap og hva slags profil har utdanningene? Og, ikke minst, hvilken plass skal musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer ha i Norge i årene fremover? Rapporten er avgrenset til å kartlegge hva som finnes av musikkvitenskapelige programutdanninger i Norge, og vil dermed ikke ta med utdanninger som bare har komponenter av musikkvitenskapelige emner (som de fleste musikkutdanninger har). Ettersom det er såpass få rene musikkvitenskapelige programmer i Norge, har vi også valgt å sammenligne med andre nordiske institusjoner. Undersøkelsen er primært gjort med utgangspunkt i nettsidene til de ulike institusjonene, samt gjennom kontakt med enkeltpersoner fra de ulike landene. Underlagsmaterialet, i form av en stor tabell, er tilgjengelig for de som måtte ønske å gå inn i detaljene. ...

Digital humaniora (“digital humanities”) er på alles lepper om dagen. Hva er musikkvitenskapens plass i digital humaniora, og kan man snakke om en “digital musikkvitenskap”? Her vil jeg forsøke å oppsummere aktiviteten ved IMV innenfor dette feltet. Hva er digital humaniora? Det florerer mange forskjellige definisjoner av hva som faller inn under betegnelsen digital humaniora, men de fleste er enige om at det dreier seg om bruken av digitale data og/eller databaserte metoder på humanistiske forskningsspørsmål. Wikipedia definerer digital humaniora som: ...

Det nærmer seg årets studiesøknadsfrist, og jeg er stolt av å kunne vise frem instituttets nye reklamevideo: Videoen er laget av Camilla Smaadal, som også står bak videopresentasjonene av instituttets forskere. Målet med videoen er å nå ut bredt, slik at flest mulig potensielle søkere får vite om det spennende studietilbudet vi har her ved IMV. Det er flott å endelig kunne pensjonere vår gamle reklamevideo, som jeg selv var med å lage for ganske mange år siden. Den nye videoen ser ikke bare mer moderne ut, men viser også frem de mange, nye studioene og lab’ene som har blitt bygget ved IMV de siste årene. Og jeg er også glad for at flere av de ansatte er med på bildene, det er jo tross alt de som er kjernen i vår utdanningsvirksomhet.

For et par uker siden kom rapporten Evaluering af den norske publiceringsindikator. Hovedkonklusjonen er at tellekantsystemet i det hele har fungert etter planen, men at det er noen utfordringer. Rapporten er utarbeidet av Dansk center for forskningsanalyse ved Aarhus universitet på oppdrag av Universitets- og høgskolerådet (UHR). For de som ikke orker å lese selve rapporten i sin helhet, ligger det også ute en presentasjon som gir en noe mer kortfattet fremstilling av hovedfunnene. ...

DML-gruppen ved USIT har et eget prosjekt gående på MOOC, og har blant annet skrevet om produsent- og konsumentrollen i MOOCs. Et argument som jeg stadig møter er “Hvorfor skal UiO tilby en MOOC i når allerede tilbyr dette gjennom verdens største fagperson på området”, og det er et godt argument. La det være sagt at jeg tror at UiO kan tilby enkelte emner bedre enn noen andre i verden, men argumentet står likefullt. Likevel er ikke dette et argument som taler imot bruk av MOOCs på UiO, snarere tvert imot! ...