Åpen Forskning

Jeg har skrevet kronikken Helseforskning: Åpenhetens balansegang i Forskerforum sammen med Heidi Ormstad, professor i biomedisin og viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun overtar som norsk representant i EUAs Expert Group Open science etter meg. Vi fant ut at det var fint å skrive en oppklarende kommentar om hvordan man skal tenke runde åpen forskning Helseforskning: Åpenhetens balansegang Åpen forskning og FAIR-prinsippene er sentrale i arbeidet for en mer åpen og transparent forskningspraksis, både i EU og Norge. FAIR-prinsippene innebærer at data skal være søkbare på relevante plattformer**,** tilgjengelige under riktige betingelser, kompatible med andre datasett og gjenbrukbare også for andre enn de som samlet dem inn. Likevel oppstår det ofte forvirring om hva disse prinsippene faktisk innebærer i praksis for helseforskning, spesielt når sensitive persondata er involvert. En viktig kilde til misforståelser er forskjellen mellom hva forskere skal gjøre, altså juridiske og etiske krav, og hva de bør gjøre for å fremme deling og samarbeid der dette er mulig. ...

Tidligere i dag var jeg med på å arrangere en workshop om kunstfag og deling av forskningsdata og resultater. Formålet var å initiere samarbeid og komme med konkrete forslag til hvordan kunstfeltet kan jobbe videre for å løse utfordringer knyttet til åpen forskning. Jeg har vært involvert i arbeidet med åpen forskning i en del år nå, både som norsk medlem i EUAs åpen forskningskomité og i Nasjonalt forum for åpen forskning. Der jobber vi generelt, men jeg er også opptatt av hvordan vi kan få til en dreining mot mer åpen forskning i kunstfagene. Vi hadde en Workshop om opphavsrett innen åpen musikkforskning i 2020 og en jurist har skrevet notat som oppsummerer mange av utfordringene. ...

Jeg har siden 2019 vært med i UHRs arbeidsgruppe for å utvikle en veileder for vurdering i akademiske karriereløp. Veilederen er nå ferdig, og arbeidsgruppen foreslår et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder der mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og med helhetlige vurderinger som motsats til ensidig bruk av indikatorer står sentralt. Fullversjon: norsk / engelsk Korversjon: norsk / engelsk Veilederen skal kunne brukes: ...

Jeg har i noen år vært norsk representant i European University Associations ekspertgruppe «Science 2.0/Open Science». Der har vi blant annet diskutert utviklingen av en felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere. I en artikkel i Khrono argumenterer jeg for at dette vil være et sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning. Overgangen til Åpen forskning Åpen forskning er på alles lepper om dagen. Det har vært mest fokus på en overgang til åpent tilgjengelige publikasjoner, men minst like viktig er det å legge til rette for åpenhet rundt forskningsprosessen, metodene som benyttes, dataene som samles inn, og analysene som utføres. I en stresset hverdag er det mange som tyr til slike enkle, kvantitative tellekanter, til tross for at disse målene aldri var ment for å brukes på individnivå. ...

Sammen med Magnus Aronsen har jeg skrevet kommentaren «Røvertidsskriftene» er bare toppen av isfjellet som ble publisert i Aftenposten i går. På billigsalg Staten betaler for ny kunnskap, gir den bort gratis, og kjøper den deretter tilbake av internasjonale forlag. Aftenposten har dokumentert at norske forskere er blitt lurt av såkalte «røvertidsskrifter» der hvem som helst kan publisere artikler med ren svada. Åpen forskning, som forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen argumenterer for 22. august, er et av flere nødvendige tiltak for å motarbeide denne trenden, men har liten effekt dersom ikke resten av systemet moderniseres i tilsvarende grad. ...