Music

Musikkbransjen må nå endre seg raskt, men det er ikke første gang, skriver jeg i et innlegg i Aftenposten i dag. Det har vært mange oppslag om musikk og kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Innspillene går fra å være optimistiske til pessimistiske. Det påstås at mange i musikkbransjen vil miste jobben, men også at KI vil virke demokratiserende. KI er evolusjon, ikke revolusjon Det har vært forsket på musikk og kunstig intelligens i lang tid. Tidligere var det mest fokus på regelbaserte systemer. Datamaskiner har kunnet komponere i Bach-stil i flere tiår. På begynnelsen av 2000-tallet begynte vi med maskinlæring på lyd. Nå har den økende datakraften gjort slike systemer tilgjengelige som kommersielle produkter. ...

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen. Dessverre blir diskusjonen ofte preget av negativ oppmerksomhet rundt overdrevne påstander om KIs evne til å skape musikk, samt spekulative uttalelser om fremtidig utvikling uten tilstrekkelig teknisk innsikt. ...

Jeg har skrevet en kort oversiktsartikkel om musikkteknologi til Nytt norsk tidsskrift. Det var en interessant øvelse å forsøke å oppsummere alt det jeg og mine kolleger driver med i kortfattet form. Preludium: «Musikkering» Når jeg presenterer meg som musikkteknolog, får jeg ofte undrende spørsmål. Noen er opptatt av det teknologiske: «Så du driver med synther og sånn?» Andre lurer på det musikalske: «Er det sånn pling-plong-musikk?» Likevel bruker mange en form for musikkteknologi hver dag, om det så bare er radioen som spiller musikk om morgenen. I denne artikkelen vil jeg gi et innblikk i musikkteknologi som forskningsfelt. Men først vil jeg introdusere begrepet «musikkering». ...

Jeg skulle vært på Dagsnytt atten i dag for å debattere musikk og kunstig intelligens, to temaer jeg har vært opptatt av lenge. Dessverre meldte min motdebattant forfall i siste liten, så da ble debatten avlyst. Jeg hadde rukket å skrive ned en del punkter, så poster dem her for at de ikke skal glemmes. Gradvis utvikling Bruk av teknologi i musikk er ikke noe nytt: Mennesker har til alle tider utnyttet de nyeste teknologiene til å lage musikk ...

Årets søknadsfrist for høyere utdanning nærmer seg med stormskritt. Jeg vil herved oppfordre alle musikkinteresserte til å søke på vårt utmerkete bachelorprogram i musikkvitenskap, som i høsten kommer i nyrevidert utgave! Bachelorprogrammet i musikkvitenskap er en bred musikkfaglig universitetsutdanning, med mulighet til å fordype seg i ulike teoretiske, metodiske og genremessige retninger. Her studerer du med noen av landets fremste musikkforskere, utøvere og komponister. ...

Jeg gjengir her et innlegg jeg har skrevet til Ballade om noen av endringene vi gjør med undervisningen ved IMV: Etter oppslaget i Forskning.no tidligere denne uken har jeg fått mange spørsmål om det nå er slutt på noter ved Institutt for musikkvitenskap. Svaret er både ja og nei, og jeg skal her utdype dette. Gjennom alle år har partiturlesning og notebasert analyse vært inngangsporten til en musikk(vitenskapelig) utdannelse. Musikkforskningen har derimot i stor grad beveget seg vekk fra å bare studere musikk som noter, til å studere musikk som fenomen – som lyd, som bevegelse, som estetisk objekt, eller som psykologisk eller kulturell prosess. Eller en kombinasjon av alle disse. ...

På onsdag denne uken hadde jeg gleden av å delta på møte i Nasjonalt fagråd for musikk i Trondheim. Her presenterte jeg rapporten Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden. Rapporten er utarbeidet av Inger Helseth ved Institutt for musikkvitenskap. Innledning Musikkvitenskapelige universitetsprogrammer har i mange tiår vært en sentral del av den brede musikkutdanningen i Norge, og musikkvitere befinner seg mer eller mindre over alt i det norske musikk- og kulturfeltet. Dette notatet har hatt som mål å se på status for de musikkvitenskapelige programmene i dag. Hvor undervises det i musikkvitenskap og hva slags profil har utdanningene? Og, ikke minst, hvilken plass skal musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer ha i Norge i årene fremover? Rapporten er avgrenset til å kartlegge hva som finnes av musikkvitenskapelige programutdanninger i Norge, og vil dermed ikke ta med utdanninger som bare har komponenter av musikkvitenskapelige emner (som de fleste musikkutdanninger har). Ettersom det er såpass få rene musikkvitenskapelige programmer i Norge, har vi også valgt å sammenligne med andre nordiske institusjoner. Undersøkelsen er primært gjort med utgangspunkt i nettsidene til de ulike institusjonene, samt gjennom kontakt med enkeltpersoner fra de ulike landene. Underlagsmaterialet, i form av en stor tabell, er tilgjengelig for de som måtte ønske å gå inn i detaljene. ...

Digital humaniora (“digital humanities”) er på alles lepper om dagen. Hva er musikkvitenskapens plass i digital humaniora, og kan man snakke om en “digital musikkvitenskap”? Her vil jeg forsøke å oppsummere aktiviteten ved IMV innenfor dette feltet. Hva er digital humaniora? Det florerer mange forskjellige definisjoner av hva som faller inn under betegnelsen digital humaniora, men de fleste er enige om at det dreier seg om bruken av digitale data og/eller databaserte metoder på humanistiske forskningsspørsmål. Wikipedia definerer digital humaniora som: ...

For et par uker siden kom rapporten Evaluering af den norske publiceringsindikator. Hovedkonklusjonen er at tellekantsystemet i det hele har fungert etter planen, men at det er noen utfordringer. Rapporten er utarbeidet av Dansk center for forskningsanalyse ved Aarhus universitet på oppdrag av Universitets- og høgskolerådet (UHR). For de som ikke orker å lese selve rapporten i sin helhet, ligger det også ute en presentasjon som gir en noe mer kortfattet fremstilling av hovedfunnene. ...

Årets utgave av Musikkteknologidagen(e) 2013 var i år viet en pågående SAK-prosess (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) om musikkteknologiens plass i høyere utdanning, forskning og utvikling i Norge. I denne sammenhengen definerer vi musikkteknologi bredt, som en samlebetegnelse for fagretninger hvor musikk og teknologi på forskjellig måte spiller sammen. Det som kjennetegner dagens aktivitet innenfor musikkteknologifeltet i Norge, er at den har vokst frem mer eller mindre tilfeldig, avhengig av enkeltpersoners entusiasme og institusjonenes skiftende prioriteringer. Etter en gradvis oppbygging av aktivitet på 1990- og 2000-tallet, ser vi nå at miljøene har begynt å komme i en konsolideringsfase. Da er det også behov for en diskusjon på nasjonalt plan om hvem som skal ta ansvar for hvilke musikkteknologiske delområder, hvilke områder som det gjerne kan være konkurranse på og om, og hvilke huller som bør fylles. ...