Musikkbransjen må nå endre seg raskt, men det er ikke første gang, skriver jeg i et innlegg i Aftenposten i dag. Det har vært mange oppslag om musikk og kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Innspillene går fra å være optimistiske til pessimistiske. Det påstås at mange i musikkbransjen vil miste jobben, men også at KI vil virke demokratiserende. KI er evolusjon, ikke revolusjon Det har vært forsket på musikk og kunstig intelligens i lang tid.

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Jeg skulle vært på Dagsnytt atten i dag for å debattere musikk og kunstig intelligens, to temaer jeg har vært opptatt av lenge. Dessverre meldte min motdebattant forfall i siste liten, så da ble debatten avlyst. Jeg hadde rukket å skrive ned en del punkter, så poster dem her for at de ikke skal glemmes. Gradvis utvikling Bruk av teknologi i musikk er ikke noe nytt: Mennesker har til alle tider utnyttet de nyeste teknologiene til å lage musikk