Forskning

Jeg sitter på Kjevik og venter på flyet tilbake til Oslo etter å ha vært på møte med både UHR-Humaniora og UHR-Samfunnsfag. Disse to enhetene i Universitets- og høgskolerådet hadde satt av en hel ettermiddag til å diskutere tverrfaglighet, og jeg var invitert til å snakke om snart ti års erfaring fra RITMO og et lite år med MishMash. Flerfaglig, tverrfaglig, transfaglig Jeg pleier å starte slike innlegg med å rydde litt i begrepene. Min erfaring er at når noen sier at de jobber tverrfaglig, så jobber de som oftest flerfaglig: man samarbeider om felles problemstillinger, men holder seg trygt innenfor egen faglighet. Enda mer forsiktig er det kryssfaglige, der man betrakter hverandre på avstand. Og så har vi det transfaglige, der fagene virkelig smelter sammen. Jeg har tegnet opp dette landskapet i en egen disiplinaritetsfigur, og selve grunntanken har fulgt meg helt siden jeg skrev om forskning på tvers for femten år siden. ...

Jeg får mange henvendelser om å presentere MishMash om dagen og jeg forsøker å si ja til det meste. Jeg skulle gjerne ha vært på IT-forum 2026, organisert av IT-avdelingen ved Universitetet i Bergen, men ettersom dette ble avholdt dagen etter MishMash-åpningen og samtidig som jeg var på vei til Metamorf i Trondheim, måtte jeg spille inn en video for å introdusere MishMash. Det gikk litt fort, men i tilfelle noen ønsker å få en 10-minutters introduksjon, så finnes den her: ...

I dag hadde jeg gleden av å være på opptak med Abels tårn, NRKs populære populærvitenskapelige program. Spørsmålet jeg fikk var: “Hei Abels tårn! Takk for et flott og kunnskapsrikt program! Jeg har et spørsmål om fiolin: Det sies at eldre fioliner har en dypere klang enn nye fioliner. Slike eldre fioliner, eksempelvis av merket «Stradivarius», er kjent for sin rike klang og er følgelig mye verdt på markedet. Slik jeg har forstått, kommer klangen fra treverket, som har utviklet seg på en eller annen måte gjennom årenes løp. ...

I dag hadde jeg gleden til å holde en liten tale til finalistene i Konkurransen Unge Forskere, som nå organiseres av Akademiet for yngre forskere. Jeg har tidligere skrevet noen tanker om hva deltakelsen betød for meg. Her er talen jeg holdt. Kjære finalister Sommeren 1996 brukte jeg mange timer i naturfagsrommet på Nesbru videregående skole i Asker. Jeg gikk på IB-linjen og hadde bestemt meg for å skrive avslutningsoppgave (“Extended Essay”) i fysikk. Helt fra jeg var liten hadde jeg vært fascinert av hvor sterkt papir er. Faren min hadde vist meg hvordan man kan lage en papirsylinder av et A4-ark. Du ruller det sammen og setter på et par tape-biter for å holde dem sammen. Det er viktig å ikke sette tape på kanten, da blir den ustabil. En slik papirsylinder kan enkelt holde en tung bok oppå. Men hvor mye tåler faktisk en slik papirsylinder? Det var spørsmålet jeg stilte meg der jeg sto og helte sand gjennom en trakt ned i en boks på toppen av en papirsylinder. ...

Etter et lite hvileår er Konkurransen Unge Forskere tilbake, nå organisert av Akademiet for yngre forskere. Som AYF-alumnus og tidligere konkurransedeltager har jeg skrevet en liten uttalelse om hva Konkurransen Unge Forskere har betydd for meg: Jeg deltok på Konkurransen Unge Forskere i 1997, hvor jeg fikk en 2. pris for mitt fysikkprosjekt om stabiliteten til papirsylindre og pris for beste utstilling. Finalehelgen var et stort høydepunkt. Det var svært inspirerende å møte de andre finalistene og kjenne på gleden over å forske og finne ut nye ting. Vi var på omvisninger ved UiO og i forskningsavdelingene til ulike bedrifter og jeg fikk et kontaktnett som jeg fremdeles drar nytte av. ...

NRK har laget en bildereportasje basert på mitt stillstandsprosjekt som jeg gjennomførte i fjor. Det er litt komisk at de har kalt meg “Professor stillstand”. Da jeg disputerte i 2008 ble jeg nemlig titulert Doktor luftgitar. Konseptet var å stå still hver dag, i ti minutter, omtrent midt på dagen. Jeg tok opp bevegelsesdata med mobiltelefonen min hengende rundt halsen og pulsdata fra sportsklokken min. Disse dataene holder jeg nå på å analysere og de skal bli med i boken Still Standing som jeg jobber med. Her er en oversikt over alle sammen, en linje per måned. ...

Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A. Akslen (UiB), Andreas Føllesdal (UiO), Torgeir Moan (NTNU), Trond Helge Torsvik (UIO), Farrokh Nadim (NGI), Eystein Jansen (UiB), Anne Danielsen (UiO), Brit Salbu (NMBU), Asgeir J. Sørensen (NTNU), Ragnar Winther (UiO), Alexander Refsum Jensenius (UiO), Ludvig M. Sollid (UiO), Bertil Tungodden (NHH), Christopher Stuart Henshilwood (UiB), Alex Hanssen (NTNU), Bernt-Erik Sæther (NTNU), Margareth Øverland (NMBU), Terje Espevik (NTNU), Ole A. Andreassen (UiO/OUS), Kenneth Ruud (UiT), Geir Ulfstein (UiO), Deborah Oughton (NMBU), Nikolai Østgaard (UiB), Harald Stenmark (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Rolf Birger Pedersen (UiB), Bjørn Jamtveit (UiO), Curt Rice (UiT; p.t. NMBU), Ole Petter Ottersen (UiO; p.t., Karolinska Institutet), Arne Brataas (NTNU), Karin Andreassen (UiT), Peder J. Emstad (NTNU) og Unn Røyneland (UiO) ...

Jeg har skrevet en kort oversiktsartikkel om musikkteknologi til Nytt norsk tidsskrift. Det var en interessant øvelse å forsøke å oppsummere alt det jeg og mine kolleger driver med i kortfattet form. Preludium: «Musikkering» Når jeg presenterer meg som musikkteknolog, får jeg ofte undrende spørsmål. Noen er opptatt av det teknologiske: «Så du driver med synther og sånn?» Andre lurer på det musikalske: «Er det sånn pling-plong-musikk?» Likevel bruker mange en form for musikkteknologi hver dag, om det så bare er radioen som spiller musikk om morgenen. I denne artikkelen vil jeg gi et innblikk i musikkteknologi som forskningsfelt. Men først vil jeg introdusere begrepet «musikkering». ...

Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. Sammen med prodekan Gunn Enli har jeg skrevet en kronikk i Uniforum. Etter- og videreutdanning UiOs høringsutkast for strategi 2030 fremhever etter- og videreutdanning (EVU) som et viktig satsingsområde, men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette skal organiseres og finansieres. Det humanistiske fakultet (HF) har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. ...

Digital humaniora (“digital humanities”) er på alles lepper om dagen. Hva er musikkvitenskapens plass i digital humaniora, og kan man snakke om en “digital musikkvitenskap”? Her vil jeg forsøke å oppsummere aktiviteten ved IMV innenfor dette feltet. Hva er digital humaniora? Det florerer mange forskjellige definisjoner av hva som faller inn under betegnelsen digital humaniora, men de fleste er enige om at det dreier seg om bruken av digitale data og/eller databaserte metoder på humanistiske forskningsspørsmål. Wikipedia definerer digital humaniora som: ...