Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A.

Jeg har skrevet en kort oversiktsartikkel om musikkteknologi til Nytt norsk tidsskrift. Det var en interessant øvelse å forsøke å oppsummere alt det jeg og mine kolleger driver med i kortfattet form. Preludium: «Musikkering» Når jeg presenterer meg som musikkteknolog, får jeg ofte undrende spørsmål. Noen er opptatt av det teknologiske: «Så du driver med synther og sånn?» Andre lurer på det musikalske: «Er det sånn pling-plong-musikk?» Likevel bruker mange en form for musikkteknologi hver dag, om det så bare er radioen som spiller musikk om morgenen.

Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. Sammen med prodekan Gunn Enli har jeg skrevet en kronikk i Uniforum. Etter- og videreutdanning UiOs høringsutkast for strategi 2030 fremhever etter- og videreutdanning (EVU) som et viktig satsingsområde, men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette skal organiseres og finansieres. Det humanistiske fakultet (HF) har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning.

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. Her er mine innspill:

Her er en kronikk som ble publisert i Forskerforum (7-2010). Oppmuntring til forskning på tvers (KRONIKK) - Paradoksalt nok opplever jeg at det er enklere å samarbeide med kolleger, både kunstneriske og vitenskapelige, i Europa og Nord-Amerika, enn i Oslo by. Det skriver kronikkforfatteren, som vil lette samarbeidet mellom ulike vitenskaper, og mellom kunst og vitenskap. I politiske planer og festtaler snakkes det ofte om tverrfaglighet, større miljøer og synergieffekter. Men hvorfor gjør de nåværende organisasjonsstrukturene og finansieringsmulighetene det praktisk vanskelig å jobbe tverrfaglig i Forsknings-Norge?