Politikk

Jeg har sagt ja til å skrive i spalten Forskerlivet i Forskerforum og i dag kom første artikkel på trykk: Tverrfaglighet gjør litt vondt. Der skriver jeg om hvordan vi har bygget opp RITMO som et “kaffemaskinsenter”. De justerte litt på teksten min i redaksjonen, så jeg legger inn min opprinnelige tekst her. Tverrfaglig forskning i praksis Hvor skal kaffemaskinen stå? Det var et av de første spørsmålene senterlederkollega Anne Danielsen og jeg stilte hverandre da Forskningsrådet hadde annonsert SFF-tildelingen til RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse i 2017. Vi visste at hovedjobben i årene fremover var å skape et faglig og sosialt fellesskap for en gruppe musikkvitere, psykologer og informatikere som satt spredt rundt på UiOs campus. ...

I dag hadde jeg gleden til å holde en liten tale til finalistene i Konkurransen Unge Forskere, som nå organiseres av Akademiet for yngre forskere. Jeg har tidligere skrevet noen tanker om hva deltakelsen betød for meg. Her er talen jeg holdt. Kjære finalister Sommeren 1996 brukte jeg mange timer i naturfagsrommet på Nesbru videregående skole i Asker. Jeg gikk på IB-linjen og hadde bestemt meg for å skrive avslutningsoppgave (“Extended Essay”) i fysikk. Helt fra jeg var liten hadde jeg vært fascinert av hvor sterkt papir er. Faren min hadde vist meg hvordan man kan lage en papirsylinder av et A4-ark. Du ruller det sammen og setter på et par tape-biter for å holde dem sammen. Det er viktig å ikke sette tape på kanten, da blir den ustabil. En slik papirsylinder kan enkelt holde en tung bok oppå. Men hvor mye tåler faktisk en slik papirsylinder? Det var spørsmålet jeg stilte meg der jeg sto og helte sand gjennom en trakt ned i en boks på toppen av en papirsylinder. ...

Jeg har skrevet kronikken Helseforskning: Åpenhetens balansegang i Forskerforum sammen med Heidi Ormstad, professor i biomedisin og viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun overtar som norsk representant i EUAs Expert Group Open science etter meg. Vi fant ut at det var fint å skrive en oppklarende kommentar om hvordan man skal tenke runde åpen forskning Helseforskning: Åpenhetens balansegang Åpen forskning og FAIR-prinsippene er sentrale i arbeidet for en mer åpen og transparent forskningspraksis, både i EU og Norge. FAIR-prinsippene innebærer at data skal være søkbare på relevante plattformer**,** tilgjengelige under riktige betingelser, kompatible med andre datasett og gjenbrukbare også for andre enn de som samlet dem inn. Likevel oppstår det ofte forvirring om hva disse prinsippene faktisk innebærer i praksis for helseforskning, spesielt når sensitive persondata er involvert. En viktig kilde til misforståelser er forskjellen mellom hva forskere skal gjøre, altså juridiske og etiske krav, og hva de bør gjøre for å fremme deling og samarbeid der dette er mulig. ...

Kunstig intelligens (KI) griper inn i det meste nå om dagen, inkludert kunst og kultur. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om KI før. Her er noen nye tanker om dagens utfordringer og fremtidsmuligheter. Kort om kunstig intelligens KI en samlebetegnelse for ulike algoritmiske tilnærminger til gjennomføring av oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer sansning, resonnering, læring, problemløsning og språkforståelse. Det er to hovedtyper av algoritmer som er i bruk: ...

Etter et lite hvileår er Konkurransen Unge Forskere tilbake, nå organisert av Akademiet for yngre forskere. Som AYF-alumnus og tidligere konkurransedeltager har jeg skrevet en liten uttalelse om hva Konkurransen Unge Forskere har betydd for meg: Jeg deltok på Konkurransen Unge Forskere i 1997, hvor jeg fikk en 2. pris for mitt fysikkprosjekt om stabiliteten til papirsylindre og pris for beste utstilling. Finalehelgen var et stort høydepunkt. Det var svært inspirerende å møte de andre finalistene og kjenne på gleden over å forske og finne ut nye ting. Vi var på omvisninger ved UiO og i forskningsavdelingene til ulike bedrifter og jeg fikk et kontaktnett som jeg fremdeles drar nytte av. ...

Regjeringen har lagt opp til en nasjonal satsing på kunstig intelligens, den såkalte “KI-milliarden”. Hva det blir til er fortsatt uklart, men det er beskrevet slik: Forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Forskningsmilliarden skal bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den skal også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. ...

Det snakkes i festlige lag om at våre alumni er en ressurs. Dessverre viser praksis at man ikke bare ignorerer tidligere ansatte, men aktivt forsøker å fjerne alle spor av at de har forsket ved institusjonen. Jeg har skrevet om dette i kronikken Hvor blir det av UiOs alumni-satsing? i Uniforum sammen med Anne Danielsen og Pia Søndergaard Mye kan sies om UiOs manglende alumniarbeid. Her vil vi trekke frem to problemer fra et senterlederperspektiv: e-post og personsider. Det sies ofte at menneskene er den største ressursen i en organisasjon. Det er det også ved et universitet som UiO. Studenter og ansatte er imidlertid ikke bare viktige mens de studerer eller jobber her, de forblir vår faglige familie og sentrale nettverksbyggere rundt omkring i Norge og verden resten av livet. Denne ressursen bør forvaltes mye bedre enn vi gjør i dag. Nå virker det som UiO anstrenger seg for å kutte alle bånd og fjerne all informasjon om våre alumni så raskt som mulig. ...

Musikkbransjen må nå endre seg raskt, men det er ikke første gang, skriver jeg i et innlegg i Aftenposten i dag. Det har vært mange oppslag om musikk og kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Innspillene går fra å være optimistiske til pessimistiske. Det påstås at mange i musikkbransjen vil miste jobben, men også at KI vil virke demokratiserende. KI er evolusjon, ikke revolusjon Det har vært forsket på musikk og kunstig intelligens i lang tid. Tidligere var det mest fokus på regelbaserte systemer. Datamaskiner har kunnet komponere i Bach-stil i flere tiår. På begynnelsen av 2000-tallet begynte vi med maskinlæring på lyd. Nå har den økende datakraften gjort slike systemer tilgjengelige som kommersielle produkter. ...

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst. I tillegg har forskningen min nå dreid seg mot lydkunst, visuell estetikk og arkitektur. I teksten begynte jeg med å problematisere musikkbegrepet og gikk deretter over til å fokusere på tre temaer jeg tenker er viktig i fremtidig kulturpolitikk: aktive opplevelser, bakgrunnsopplevelser og kunstig intelligens. ...

Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A. Akslen (UiB), Andreas Føllesdal (UiO), Torgeir Moan (NTNU), Trond Helge Torsvik (UIO), Farrokh Nadim (NGI), Eystein Jansen (UiB), Anne Danielsen (UiO), Brit Salbu (NMBU), Asgeir J. Sørensen (NTNU), Ragnar Winther (UiO), Alexander Refsum Jensenius (UiO), Ludvig M. Sollid (UiO), Bertil Tungodden (NHH), Christopher Stuart Henshilwood (UiB), Alex Hanssen (NTNU), Bernt-Erik Sæther (NTNU), Margareth Øverland (NMBU), Terje Espevik (NTNU), Ole A. Andreassen (UiO/OUS), Kenneth Ruud (UiT), Geir Ulfstein (UiO), Deborah Oughton (NMBU), Nikolai Østgaard (UiB), Harald Stenmark (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Rolf Birger Pedersen (UiB), Bjørn Jamtveit (UiO), Curt Rice (UiT; p.t. NMBU), Ole Petter Ottersen (UiO; p.t., Karolinska Institutet), Arne Brataas (NTNU), Karin Andreassen (UiT), Peder J. Emstad (NTNU) og Unn Røyneland (UiO) ...