Regjeringen har lagt opp til en nasjonal satsing på kunstig intelligens, den såkalte “KI-milliarden”. Hva det blir til er fortsatt uklart, men det er beskrevet slik: Forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Forskningsmilliarden skal bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den skal også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor.

Det snakkes i festlige lag om at våre alumni er en ressurs. Dessverre viser praksis at man ikke bare ignorerer tidligere ansatte, men aktivt forsøker å fjerne alle spor av at de har forsket ved institusjonen. Jeg har skrevet om dette i kronikken Hvor blir det av UiOs alumni-satsing? i Uniforum sammen med Anne Danielsen og Pia Søndergaard Mye kan sies om UiOs manglende alumniarbeid. Her vil vi trekke frem to problemer fra et senterlederperspektiv: e-post og personsider.

Musikkbransjen må nå endre seg raskt, men det er ikke første gang, skriver jeg i et innlegg i Aftenposten i dag. Det har vært mange oppslag om musikk og kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Innspillene går fra å være optimistiske til pessimistiske. Det påstås at mange i musikkbransjen vil miste jobben, men også at KI vil virke demokratiserende. KI er evolusjon, ikke revolusjon Det har vært forsket på musikk og kunstig intelligens i lang tid.

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst.

Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A.

Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. Sammen med prodekan Gunn Enli har jeg skrevet en kronikk i Uniforum. Etter- og videreutdanning UiOs høringsutkast for strategi 2030 fremhever etter- og videreutdanning (EVU) som et viktig satsingsområde, men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette skal organiseres og finansieres. Det humanistiske fakultet (HF) har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning.

Sammen med Magnus Aronsen har jeg skrevet kommentaren «Røvertidsskriftene» er bare toppen av isfjellet som ble publisert i Aftenposten i går. På billigsalg Staten betaler for ny kunnskap, gir den bort gratis, og kjøper den deretter tilbake av internasjonale forlag. Aftenposten har dokumentert at norske forskere er blitt lurt av såkalte «røvertidsskrifter» der hvem som helst kan publisere artikler med ren svada. Åpen forskning, som forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen argumenterer for 22.

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. Her er mine innspill: