I dag hadde jeg gleden av å være på opptak med Abels tårn, NRKs populære populærvitenskapelige program. Spørsmålet jeg fikk var: “Hei Abels tårn! Takk for et flott og kunnskapsrikt program! Jeg har et spørsmål om fiolin: Det sies at eldre fioliner har en dypere klang enn nye fioliner. Slike eldre fioliner, eksempelvis av merket «Stradivarius», er kjent for sin rike klang og er følgelig mye verdt på markedet. Slik jeg har forstått, kommer klangen fra treverket, som har utviklet seg på en eller annen måte gjennom årenes løp. ...
I dag hadde jeg gleden av å delta på frokostseminaret AI i film og TV bransjen: hva gjør vi? arrangert av Advokatfirmaet Bull under Oslo Pix. Seminaret bestod av korte foredrag om juridiske aspekter ved KI og opphavsrett, erfaringer fra Nordisk Film, bokbransjens syn på KI og regulering, utvikling av retningslinjer for norsk film, og praktisk bruk av KI i filmproduksjon. Jeg bidro med en presentasjon om MishMash Senter for KI og kreativitet samt hadde en mini-introduksjon til KI generelt. Her oppsummerer jeg kort noen av poengene mine. ...
I går fikk vi vite at MishMash har fått finansiering. Mange spør om planene våre, så her er en rask oversikt basert på det som ble skissert i søknaden. Hva? MishMash skal bli et stort norsk senter for å utforske skjæringspunktet mellom KI og kreativitet. Vårt primære mål er å skape, utforske og reflektere over KI for, gjennom og i kreative praksiser. Vi vil undersøke KIs innvirkning på kreative prosesser, utvikle samskapende KI-systemer og reflektere over de etiske, kulturelle og samfunnsmessige konsekvensene KI har for kreative yrker. ...
I går formiddag ble jeg oppringt fra Norges forskningsråd, hvor jeg ble bedt om å komme til Universitetsbiblioteket på UiO i dag. Den svært hyggelige beskjeden var at vår søknad om et norsk KI-senter hadde blitt valgt av komiteen: MishMash Senter for KI og kreativitet blir en realitet! Dagens pressekonferanse var et høyprofilert arrangement med både statsminister Jonas Gahr Støre og forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland tilstede. Under pressekonferansen holdt jeg en 2-minutters presentasjon av vårt initiativ sammen med forskningsdirektøren fra Nasjonalbiblioteket, Hege Høsøien. ...
I dag hadde jeg gleden til å holde en liten tale til finalistene i Konkurransen Unge Forskere, som nå organiseres av Akademiet for yngre forskere. Jeg har tidligere skrevet noen tanker om hva deltakelsen betød for meg. Her er talen jeg holdt. Kjære finalister Sommeren 1996 brukte jeg mange timer i naturfagsrommet på Nesbru videregående skole i Asker. Jeg gikk på IB-linjen og hadde bestemt meg for å skrive avslutningsoppgave (“Extended Essay”) i fysikk. Helt fra jeg var liten hadde jeg vært fascinert av hvor sterkt papir er. Faren min hadde vist meg hvordan man kan lage en papirsylinder av et A4-ark. Du ruller det sammen og setter på et par tape-biter for å holde dem sammen. Det er viktig å ikke sette tape på kanten, da blir den ustabil. En slik papirsylinder kan enkelt holde en tung bok oppå. Men hvor mye tåler faktisk en slik papirsylinder? Det var spørsmålet jeg stilte meg der jeg sto og helte sand gjennom en trakt ned i en boks på toppen av en papirsylinder. ...
Jeg har skrevet kronikken Helseforskning: Åpenhetens balansegang i Forskerforum sammen med Heidi Ormstad, professor i biomedisin og viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun overtar som norsk representant i EUAs Expert Group Open science etter meg. Vi fant ut at det var fint å skrive en oppklarende kommentar om hvordan man skal tenke runde åpen forskning Helseforskning: Åpenhetens balansegang Åpen forskning og FAIR-prinsippene er sentrale i arbeidet for en mer åpen og transparent forskningspraksis, både i EU og Norge. FAIR-prinsippene innebærer at data skal være søkbare på relevante plattformer**,** tilgjengelige under riktige betingelser, kompatible med andre datasett og gjenbrukbare også for andre enn de som samlet dem inn. Likevel oppstår det ofte forvirring om hva disse prinsippene faktisk innebærer i praksis for helseforskning, spesielt når sensitive persondata er involvert. En viktig kilde til misforståelser er forskjellen mellom hva forskere skal gjøre, altså juridiske og etiske krav, og hva de bør gjøre for å fremme deling og samarbeid der dette er mulig. ...
Før jul hadde jeg besøk av Kristopher Schau på kontoret. Han intervjuet meg til podcasten Nysgjerrige Norge, en serie fra Norges Forskningsråd hvor de intervjuer lederne for de ulike Sentrene for Fremragende Forskning (SFF). Det resulterte i podcast-episoden Nysgjerrige på: rytmens hemmeligheter som ble lansert i dag. Vi snakket om ganske mye forskjellig. For å få en oversikt over temaene, har jeg transkribert lydfilen og bedt en KI-modell om å lage en oppsummering: ...
Kunstig intelligens (KI) griper inn i det meste nå om dagen, inkludert kunst og kultur. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om KI før. Her er noen nye tanker om dagens utfordringer og fremtidsmuligheter. Kort om kunstig intelligens KI en samlebetegnelse for ulike algoritmiske tilnærminger til gjennomføring av oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer sansning, resonnering, læring, problemløsning og språkforståelse. Det er to hovedtyper av algoritmer som er i bruk: ...
Denne sommeren fikk jeg en telefon fra TEDx Arendal med spørsmål om å holde en forelesning under årets arrangement. Selvfølgelig måtte jeg takke ja! Spenningen over å bli spurt gikk over til undring da de lurte på om kunne stå stille gjennom hele foredraget. Forespørselen kom ikke ut av det blå. Jeg har brukt de siste 15 årene på å forske på menneskelig stillstand og fikk en del oppmerksomhet for mitt stillstanding-prosjekt i fjor da jeg sto stille i 10 minutter hver dag i ett år. Det var etter dette stuntet at NRK kalte meg Professor Stillstand, som en oppfølger til mitt tidligere kallenavn Dr. luftgitar. ...
Etter et lite hvileår er Konkurransen Unge Forskere tilbake, nå organisert av Akademiet for yngre forskere. Som AYF-alumnus og tidligere konkurransedeltager har jeg skrevet en liten uttalelse om hva Konkurransen Unge Forskere har betydd for meg: Jeg deltok på Konkurransen Unge Forskere i 1997, hvor jeg fikk en 2. pris for mitt fysikkprosjekt om stabiliteten til papirsylindre og pris for beste utstilling. Finalehelgen var et stort høydepunkt. Det var svært inspirerende å møte de andre finalistene og kjenne på gleden over å forske og finne ut nye ting. Vi var på omvisninger ved UiO og i forskningsavdelingene til ulike bedrifter og jeg fikk et kontaktnett som jeg fremdeles drar nytte av. ...