Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere
Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir:
Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere
Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen. Dessverre blir diskusjonen ofte preget av negativ oppmerksomhet rundt overdrevne påstander om KIs evne til å skape musikk, samt spekulative uttalelser om fremtidig utvikling uten tilstrekkelig teknisk innsikt.
Ett problem er at mange tror KI-baserte systemer er mye bedre til å lage musikk enn det de faktisk er. Hvis man ser nærmere på kjente eksempler av KI-basert musikk, ser vi at det ofte er begrenset hva KI faktisk har bidratt med på egenhånd. Det er ofte tatt mange menneskelige valg underveis. En annen utfordring er å forstå hvem KI-musikken egentlig er ment for. Vil publikum være villige til å lytte til musikk skapt av KI?
Som forskere opplever vi at KI-musikk ofte genererer mye oppmerksomhet på grunn av den nyskapende teknologien, snarere enn at folk har en genuin interesse i å høre på KI-generert musikk i seg selv. I et eksperiment der vi brukte KI til å lage en ny låt basert på musikken til artisten ARY, opplevde vi at selv om uinformerte fans lot seg til en viss grad lure, foretrakk de helt klart at artisten lagde musikken selv. Publikum vil ha en artist, ikke en robot.
KI-baserte systemer kan i dag produsere uendelige mengder med musikk som mange vil oppleve som “grei nok”. Dette vil kunne fungere bra som bakgrunnsmusikk, men kanskje ikke så mye mer. Derimot vil slike verktøy være svært nyttig for musikere, komponister og produsenter.
Ved Universitetet i Oslo er det mange som forsker vi på KI og musikk. Vi bruker blant annet KI for å forstå musikk bedre. Dette gjør det mulig å utvikle verktøy som kan forenkle musikkproduksjonen. Dette kan inkludere automatisert miksing, forslag til akkorder og harmonier, hjelp med melodiutvikling, valg av lydeffekter og automatisk transkribering. KI-baserte systemer kan fungere som en kreativ samarbeidspartner eller en assistent som bidrar til å øke produktiviteten.
Dagens musikkproduksjon krever mye teknisk kompetanse. Må det være så utfordrende for musikere å produsere en egen låt når vi har ny teknologi som kan forenkle prosessen? KI-baserte verktøy er med på å demokratisere musikkbransjen og gjøre det mulig for flere å produsere musikk av høy kvalitet uten å være avhengig av en kjent musikkprodusent som har det beste utstyret og ekspertise innen musikkproduksjon. Som lærere på ulike nivåer har vi erfart at musikalske talenter gir opp å lage musikk på egen hånd fordi de ikke har den tekniske innsikten som kreves. KI kan gjøre terskelen for å produsere egen musikk lavere og kvaliteten høyere.
Musikkprodusent og komponist Peter Baden har benyttet KI-verktøy som vi har utviklet ved Universitetet i Oslo til å produsere musikk til både TV-serier og teaterproduksjoner. Som mange andre har han erfart at KI-baserte systemer trenger mye veiledning for å fungere godt. Maskinlæringsmodeller må trenes opp for å gi gode resultater. Det de trenes på vil påvirke hva man får ut. Alle som har prøvd ChatGPT vet at man må lære seg å stille gode spørsmål for å få gode svar.
Noen musikkprodusenter, musikkstudioer og artister kritiserer KI-musikkproduksjon som juks. Musikkhistorien er imidlertid full av eksempler på hvordan ny teknologi har bidratt til nye lyder og låter. Komponister har gått fra å skrive med penn og papir til å bruke digitale noteprogrammer. På samme måte som ChatGPT endrer tekstproduksjon og Midjourney lager nye bilder, vil KI-baserte systemer lage ny musikk.
Gjennom det siste århundret har vi sett en dreining fra å spille musikk selv til å lytte til ferdigprodusert musikk. Aldri har vi konsumert så mye musikk, men mye av det gjøres veldig passivt. Nye KI-baserte systemer åpner for mer interaktive musikkopplevelser. En låt behøver ikke å være statisk, den kan endres og tilpasses brukeren. Tempoet kan tilpasse seg en som er på joggetur eller tonearten kan justeres slik at man kan synge sammen med sin favorittartist.
Vi må ikke glemme at teknologi lages av og for mennesker. Det er mennesker som har utviklet dagens KI-teknologi og det er mennesker som tar den i bruk. Kunstig intelligens har kommet for å bli. Den kan misbrukes, som all annen teknologi, men den kan også bidra til mye ny spennende musikk.
Oppsummert/TLDR; KI-musikk kan sammenlignes med clickbait og en kortvarig trend, mens KI-verktøy har potensial til å revolusjonere måten vi lager musikk på.