Grunnforskning kan ikke settes på vent
Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF):
Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A. Akslen (UiB), Andreas Føllesdal (UiO), Torgeir Moan (NTNU), Trond Helge Torsvik (UIO), Farrokh Nadim (NGI), Eystein Jansen (UiB), Anne Danielsen (UiO), Brit Salbu (NMBU), Asgeir J. Sørensen (NTNU), Ragnar Winther (UiO), Alexander Refsum Jensenius (UiO), Ludvig M. Sollid (UiO), Bertil Tungodden (NHH), Christopher Stuart Henshilwood (UiB), Alex Hanssen (NTNU), Bernt-Erik Sæther (NTNU), Margareth Øverland (NMBU), Terje Espevik (NTNU), Ole A. Andreassen (UiO/OUS), Kenneth Ruud (UiT), Geir Ulfstein (UiO), Deborah Oughton (NMBU), Nikolai Østgaard (UiB), Harald Stenmark (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Rolf Birger Pedersen (UiB), Bjørn Jamtveit (UiO), Curt Rice (UiT; p.t. NMBU), Ole Petter Ottersen (UiO; p.t., Karolinska Institutet), Arne Brataas (NTNU), Karin Andreassen (UiT), Peder J. Emstad (NTNU) og Unn Røyneland (UiO)
Vi kan miste de beste forskerne
Norges forskningsråd er blitt pålagt av Kunnskapsdepartementet å redusere og utsette sine bevilgninger til norsk forskning. Da må støtten til den grunnleggende forskningen opprettholdes.
Vi – 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF) – anerkjenner regjeringens behov for å justere praksisen for bevilgninger. Men vi er bekymret for de negative konsekvensene opprydningen vil ha på Norges fremragende forskningsmiljøer.
Gjøres den på feil måte, vil det ha langvarige negative virkninger for hele den norske forskningssektoren. Opprydningen må gjøres med minst mulig skadevirkninger og ikke for brått. Viktigst er at den grunnleggende, nysgjerrighetsdrevne forskningen ikke settes på vent, og spesielt at unge talenter beskyttes.
Kunnskap samfunnet trenger
Ved åpningen av Hjerneforskningssenteret ved NTNU i 2012 sa statsminister Jens Stoltenberg: «Vi var ikke i stand til å forutse noen av de tre største næringene i Norge i dag, petroleum, oppdrett og telekommunikasjon, og derfor skal vi være ekstremt ydmyke når vi snakker om hva vi skal leve av om 50–100 år. Men det vi vet, er at det vi skal leve av, kommer til å handle om kunnskap.»
Knapt en måned tidligere sa USAs daværende president Barack Obama i sin «State of the Union»-tale at «innovasjon krever grunnleggende forskning», og la til: «La ikke andre land vinne kappløpet om fremtiden.»
Den grunnleggende, nysgjerrighetsdrevne forskningen kan synes unyttig, men den er fundamentet for den kunnskapen samfunnet trenger. Det var med grunnleggende forskning professor Harald Skjervold la grunnlaget for lakseoppdrett, en av våre viktigste næringer.
SFF-ordningen har hatt viktig effekt
I Norge ivaretas denne forskningen gjennom SFF og fri prosjektstøtte (Fripro). Fripro er ikke minst viktig for de som er i startgropen på sin forskerkarriere.
En internasjonal gruppe konkluderte i en rapport i 2020 med at SFF-ordningen har gitt forskningsmiljøene forutsigbarhet og bør videreføres. De fremhevet at ordningen fremmer vitenskapelig kvalitet i internasjonal toppklasse og har svært positiv effekt på det norske forskningssystemet.
Mange av de som får prestisjetunge bevilgninger fra det Europeiske forskningsråd, kommer fra SFF-miljøene. Uten SFF-ordningen og Fripro ville det være langt vanskeligere å posisjonere seg for internasjonalt samarbeid. Rapporten viser videre at SFF-ene har vært viktige for innovasjon, råd til politikere og formidling av vitenskap.
Nå er det altså varslet at denne type grunnleggende forskning blir satt på vent. Fripro utlyses ikke i 2023, og oppstarten av SFF-er som skulle starte i inneværende år, kan bli redusert og utsatt.
Mye står på spill
Det tar lang tid å bygge opp miljøer i fronten av internasjonal forskning. Men de kan rives ned på måneder. Vi står i fare for å miste de beste forskerne ved at de går til forskningsjobber i utlandet eller over i andre aktiviteter. Spesielt står vi i fare for å miste mange av våre yngre forskertalenter.
En generasjon talenter kan «gå tapt». Skal vi få de beste til å velge norske forskningsmiljøer som sitt arbeidssted, må de ha tro på at myndighetene legger vekt på forutsigbarhet, selv i det som oppfattes som en krise. Norsk forskning trenger disse talentene. Både av grunnene som Stoltenberg og Obama angir, og fordi samfunnet aldri har stått overfor så store og tidskritiske utfordringer som i dag.
Vi er videre bekymret for omdømmet norsk forskningsfinansiering får i utlandet. De beste forskerne utenfor landet vil kanskje ikke søke jobb i Norge, noe som vil gjøre det enda vanskeligere å rette opp de negative effektene.
Enten må tidligere kutt til Forskningsrådet tilbakeføres, eller så må den praksis som Forskningsrådet til nå har praktisert, videreføres, for så etter hvert å tilpasse kartet etter terrenget. Forskningsrådet, Kunnskapsdepartementet og Finansdepartementet må legge forholdene til rette for den grunnleggende forskningen i Norge.
Da er det nødvendig med langt mer enn de 50 millioner kronene som ligger i budsjettforliket med SV.