Jeg har skrevet kronikken Helseforskning: Åpenhetens balansegang i Forskerforum sammen med Heidi Ormstad, professor i biomedisin og viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun overtar som norsk representant i EUAs Expert Group Open science etter meg. Vi fant ut at det var fint å skrive en oppklarende kommentar om hvordan man skal tenke runde åpen forskning Helseforskning: Åpenhetens balansegang Åpen forskning og FAIR-prinsippene er sentrale i arbeidet for en mer åpen og transparent forskningspraksis, både i EU og Norge. FAIR-prinsippene innebærer at data skal være søkbare på relevante plattformer**,** tilgjengelige under riktige betingelser, kompatible med andre datasett og gjenbrukbare også for andre enn de som samlet dem inn. Likevel oppstår det ofte forvirring om hva disse prinsippene faktisk innebærer i praksis for helseforskning, spesielt når sensitive persondata er involvert. En viktig kilde til misforståelser er forskjellen mellom hva forskere skal gjøre, altså juridiske og etiske krav, og hva de bør gjøre for å fremme deling og samarbeid der dette er mulig. ...

Før jul hadde jeg besøk av Kristopher Schau på kontoret. Han intervjuet meg til podcasten Nysgjerrige Norge, en serie fra Norges Forskningsråd hvor de intervjuer lederne for de ulike Sentrene for Fremragende Forskning (SFF). Det resulterte i podcast-episoden Nysgjerrige på: rytmens hemmeligheter som ble lansert i dag. Vi snakket om ganske mye forskjellig. For å få en oversikt over temaene, har jeg transkribert lydfilen og bedt en KI-modell om å lage en oppsummering: ...

Kunstig intelligens (KI) griper inn i det meste nå om dagen, inkludert kunst og kultur. Jeg har skrevet flere blogginnlegg om KI før. Her er noen nye tanker om dagens utfordringer og fremtidsmuligheter. Kort om kunstig intelligens KI en samlebetegnelse for ulike algoritmiske tilnærminger til gjennomføring av oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Dette inkluderer sansning, resonnering, læring, problemløsning og språkforståelse. Det er to hovedtyper av algoritmer som er i bruk: ...

Denne sommeren fikk jeg en telefon fra TEDx Arendal med spørsmål om å holde en forelesning under årets arrangement. Selvfølgelig måtte jeg takke ja! Spenningen over å bli spurt gikk over til undring da de lurte på om kunne stå stille gjennom hele foredraget. Forespørselen kom ikke ut av det blå. Jeg har brukt de siste 15 årene på å forske på menneskelig stillstand og fikk en del oppmerksomhet for mitt stillstanding-prosjekt i fjor da jeg sto stille i 10 minutter hver dag i ett år. Det var etter dette stuntet at NRK kalte meg Professor Stillstand, som en oppfølger til mitt tidligere kallenavn Dr. luftgitar. ...

Etter et lite hvileår er Konkurransen Unge Forskere tilbake, nå organisert av Akademiet for yngre forskere. Som AYF-alumnus og tidligere konkurransedeltager har jeg skrevet en liten uttalelse om hva Konkurransen Unge Forskere har betydd for meg: Jeg deltok på Konkurransen Unge Forskere i 1997, hvor jeg fikk en 2. pris for mitt fysikkprosjekt om stabiliteten til papirsylindre og pris for beste utstilling. Finalehelgen var et stort høydepunkt. Det var svært inspirerende å møte de andre finalistene og kjenne på gleden over å forske og finne ut nye ting. Vi var på omvisninger ved UiO og i forskningsavdelingene til ulike bedrifter og jeg fikk et kontaktnett som jeg fremdeles drar nytte av. ...

Hva kan bokbransjen lære om bruk av kunstig intelligens (KI) av musikkbransjen? Det var det jeg ble utfordret til å si noe om på Bokdagen 2024 i dag. Jeg har jo gitt ut noen bøker selv, og vært medlem av Faglitterær forfatterforening i noen år, men vet egentlig ikke så mye om musikkbransjen. Som professor er jeg jo godt plantet i akademia og har ikke nærkontakt med musikkbransjen så veldig mye. Men jeg vet ganske mye om musikk generelt og har jobbet med kunstig intelligens i snart 25 år. ...

Min kollega Anne Danielsen og jeg har skrevet innlegget 40-grupper til besvær i Uniforum. Jeg kopierer inn innlegget her i tilfelle det en gang blir avpublisert fra UiOs sider. En kort innføring i 40-grupper Før kvalitetsreformen kunne studentene sette sammen en grad med ulike grunnfag og mellomfag. Dette minnet om “liberal arts”-tankegangen fra nordamerikanske universiteter, hvor studentene tar en “minor” i et annet fag enn det de tar “major” i. En intensjon bak innføring av 40-grupper var å gi UiO-studenter mulighet til å komponere en bachelorgrad med en fagspesifikk 80-gruppe, en 40-gruppe fra et annet fag, samt frie emner. ...

NRK har laget en bildereportasje basert på mitt stillstandsprosjekt som jeg gjennomførte i fjor. Det er litt komisk at de har kalt meg “Professor stillstand”. Da jeg disputerte i 2008 ble jeg nemlig titulert Doktor luftgitar. Konseptet var å stå still hver dag, i ti minutter, omtrent midt på dagen. Jeg tok opp bevegelsesdata med mobiltelefonen min hengende rundt halsen og pulsdata fra sportsklokken min. Disse dataene holder jeg nå på å analysere og de skal bli med i boken Still Standing som jeg jobber med. Her er en oversikt over alle sammen, en linje per måned. ...

Regjeringen har lagt opp til en nasjonal satsing på kunstig intelligens, den såkalte “KI-milliarden”. Hva det blir til er fortsatt uklart, men det er beskrevet slik: Forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Forskningsmilliarden skal bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den skal også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. ...

Det snakkes i festlige lag om at våre alumni er en ressurs. Dessverre viser praksis at man ikke bare ignorerer tidligere ansatte, men aktivt forsøker å fjerne alle spor av at de har forsket ved institusjonen. Jeg har skrevet om dette i kronikken Hvor blir det av UiOs alumni-satsing? i Uniforum sammen med Anne Danielsen og Pia Søndergaard Mye kan sies om UiOs manglende alumniarbeid. Her vil vi trekke frem to problemer fra et senterlederperspektiv: e-post og personsider. Det sies ofte at menneskene er den største ressursen i en organisasjon. Det er det også ved et universitet som UiO. Studenter og ansatte er imidlertid ikke bare viktige mens de studerer eller jobber her, de forblir vår faglige familie og sentrale nettverksbyggere rundt omkring i Norge og verden resten av livet. Denne ressursen bør forvaltes mye bedre enn vi gjør i dag. Nå virker det som UiO anstrenger seg for å kutte alle bånd og fjerne all informasjon om våre alumni så raskt som mulig. ...