Etter et lite hvileår er Konkurransen Unge Forskere tilbake, nå organisert av Akademiet for yngre forskere. Som AYF-alumnus og tidligere konkurransedeltager har jeg skrevet en liten uttalelse om hva Konkurransen Unge Forskere har betydd for meg: Jeg deltok på Konkurransen Unge Forskere i 1997, hvor jeg fikk en 2. pris for mitt fysikkprosjekt om stabiliteten til papirsylindre og pris for beste utstilling. Finalehelgen var et stort høydepunkt. Det var svært inspirerende å møte de andre finalistene og kjenne på gleden over å forske og finne ut nye ting. Vi var på omvisninger ved UiO og i forskningsavdelingene til ulike bedrifter og jeg fikk et kontaktnett som jeg fremdeles drar nytte av. ...

Hva kan bokbransjen lære om bruk av kunstig intelligens (KI) av musikkbransjen? Det var det jeg ble utfordret til å si noe om på Bokdagen 2024 i dag. Jeg har jo gitt ut noen bøker selv, og vært medlem av Faglitterær forfatterforening i noen år, men vet egentlig ikke så mye om musikkbransjen. Som professor er jeg jo godt plantet i akademia og har ikke nærkontakt med musikkbransjen så veldig mye. Men jeg vet ganske mye om musikk generelt og har jobbet med kunstig intelligens i snart 25 år. ...

🎨🔬 Why STEAM Education Matters More Than Ever In a world driven by innovation and creativity, the boundaries between disciplines are blurring. Enter STEAM—an educational philosophy that blends Science, Technology, Engineering, Arts, and Mathematics into a unified learning model. But why add the “A” for Arts to the traditional STEM framework? And what does it mean for the future of education and work? 🧭 A Brief History: How STEAM Evolved The term STEM was coined in the early 2000s by the U.S. National Science Foundation to emphasize the importance of science and technology in education and the workforce. However, educators and researchers soon recognized a critical gap: creativity and human-centered thinking were missing. ...

NRK har laget en bildereportasje basert på mitt stillstandsprosjekt som jeg gjennomførte i fjor. Det er litt komisk at de har kalt meg “Professor stillstand”. Da jeg disputerte i 2008 ble jeg nemlig titulert [Doktor luftgitar]http://localhost:1313/no/2008/02/04/doktor-luftgitar/). Konseptet var å stå still hver dag, i ti minutter, omtrent midt på dagen. Jeg tok opp bevegelsesdata med mobiltelefonen min hengende rundt halsen og pulsdata fra sportsklokken min. Disse dataene holder jeg nå på å analysere og de skal bli med i boken Still Standing som jeg jobber med. Her er en oversikt over alle sammen, en linje per måned. ...

Regjeringen har lagt opp til en nasjonal satsing på kunstig intelligens, den såkalte “KI-milliarden”. Hva det blir til er fortsatt uklart, men det er beskrevet slik: Forskningsinnsatsen på kunstig intelligens og digitale teknologier skal økes med minst én milliard kroner de neste fem årene. Forskningsmilliarden skal bidra til større innsikt om hvilke konsekvenser teknologiutviklingen har for samfunnet. Den skal også gi mer kunnskap om nye digitale teknologier og muligheter for innovasjon i næringslivet og offentlig sektor. ...

Det snakkes i festlige lag om at våre alumni er en ressurs. Dessverre viser praksis at man ikke bare ignorerer tidligere ansatte, men aktivt forsøker å fjerne alle spor av at de har forsket ved institusjonen. Jeg har skrevet om dette i kronikken Hvor blir det av UiOs alumni-satsing? i Uniforum sammen med Anne Danielsen og Pia Søndergaard Mye kan sies om UiOs manglende alumniarbeid. Her vil vi trekke frem to problemer fra et senterlederperspektiv: e-post og personsider. Det sies ofte at menneskene er den største ressursen i en organisasjon. Det er det også ved et universitet som UiO. Studenter og ansatte er imidlertid ikke bare viktige mens de studerer eller jobber her, de forblir vår faglige familie og sentrale nettverksbyggere rundt omkring i Norge og verden resten av livet. Denne ressursen bør forvaltes mye bedre enn vi gjør i dag. Nå virker det som UiO anstrenger seg for å kutte alle bånd og fjerne all informasjon om våre alumni så raskt som mulig. ...

Musikkbransjen må nå endre seg raskt, men det er ikke første gang, skriver jeg i et innlegg i Aftenposten i dag. Det har vært mange oppslag om musikk og kunstig intelligens (KI) den siste tiden. Innspillene går fra å være optimistiske til pessimistiske. Det påstås at mange i musikkbransjen vil miste jobben, men også at KI vil virke demokratiserende. KI er evolusjon, ikke revolusjon Det har vært forsket på musikk og kunstig intelligens i lang tid. Tidligere var det mest fokus på regelbaserte systemer. Datamaskiner har kunnet komponere i Bach-stil i flere tiår. På begynnelsen av 2000-tallet begynte vi med maskinlæring på lyd. Nå har den økende datakraften gjort slike systemer tilgjengelige som kommersielle produkter. ...

Lars Monstad er KI-musikkprodusent og vitenskapelig assistent hos RITMO. Han skrev en kronikk til VG og lurte på om jeg kunne bidra. Det gjorde jeg, men VG trykket en tidligere versjon av kronikken enn den vi hadde redigert ferdig sammen. Versjonen på trykk er fin, men jeg legger her inn den bearbeidete versjonen som aldri kom på papir: Kunstig intelligens kan ha positive effekter for musikere Forskjellige former for kunstig intelligens (KI) er mye diskutert i musikkbransjen om dagen. Dessverre blir diskusjonen ofte preget av negativ oppmerksomhet rundt overdrevne påstander om KIs evne til å skape musikk, samt spekulative uttalelser om fremtidig utvikling uten tilstrekkelig teknisk innsikt. ...

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst. I tillegg har forskningen min nå dreid seg mot lydkunst, visuell estetikk og arkitektur. I teksten begynte jeg med å problematisere musikkbegrepet og gikk deretter over til å fokusere på tre temaer jeg tenker er viktig i fremtidig kulturpolitikk: aktive opplevelser, bakgrunnsopplevelser og kunstig intelligens. ...

Tidligere i dag var jeg med på å arrangere en workshop om kunstfag og deling av forskningsdata og resultater. Formålet var å initiere samarbeid og komme med konkrete forslag til hvordan kunstfeltet kan jobbe videre for å løse utfordringer knyttet til åpen forskning. Jeg har vært involvert i arbeidet med åpen forskning i en del år nå, både som norsk medlem i EUAs åpen forskningskomité og i Nasjonalt forum for åpen forskning. Der jobber vi generelt, men jeg er også opptatt av hvordan vi kan få til en dreining mot mer åpen forskning i kunstfagene. Vi hadde en Workshop om opphavsrett innen åpen musikkforskning i 2020 og en jurist har skrevet notat som oppsummerer mange av utfordringene. ...