40-grupper er en god idé, men dårlig implementert, argumenterer jeg i et debattinnlegg i Uniforum sammen med Anne Danielsen.

En kort innføring i 40-grupper

Før kvalitetsreformen kunne studentene sette sammen en grad med ulike grunnfag og mellomfag. Dette minnet om “liberal arts”-tankegangen fra nordamerikanske universiteter, hvor studentene tar en “minor” i et annet fag enn det de tar “major” i. En intensjon bak innføring av 40-grupper var å gi UiO-studenter mulighet til å komponere en bachelorgrad med en fagspesifikk 80-gruppe, en 40-gruppe fra et annet fag, samt frie emner.

Andres valg av vår 40-gruppe

Alle studieprogrammene ved Det humanistiske fakultet (HF) må legge til rette for at studentene tar en 40-gruppe i et annet fag. Vi trodde lenge at dette gjaldt for alle bachelorgrader ved UiO, men det stemmer ikke. Vår erfaring er at HF har vært “best i klassen” når det gjelder implementering av denne ordningen.

Når vi har spurt om andre kan anbefale vår 40-gruppe i sitt program, har vi opplevd at flere programmer ikke har plass til en 40-gruppe fra et annet fag. Argumentet er at studentene trenger å fordype seg i programfaget. Det tror jeg alle fag kan skrive under på. Ordningen med 40-grupper har jo ikke blitt innført for å sikre faglig fordypning, men faglig bredde. Det er styrker og svakheter med begge modeller, men noen av oss har ikke hatt mulighet til å velge.

Valg av andres 40-grupper

For oss som er pålagt å ha 40-grupper, er utfordringene store. Ved Institutt for musikkvitenskap har vi nylig revidert bachelorgraden. Ett av målene med revisjonen har vært å legge bedre til rette for klare studieløp med tydelige fordypninger. Da har det vært viktig å identifisere relevante 40-grupper som studentene våre kan innlemme i graden.

De fleste fag tilbyr en 40-gruppe som kan tas av studenter fra andre studieprogrammer. Derimot er det svært varierende hvordan denne 40-gruppen er satt sammen. Noen har åpenbart lagt mye arbeid i å komponere en emnegruppeportefølje som henger sammen og gir progresjon. Ved andre institutter har man bare listet opp alt som finnes av emner. Det leder fort til kaos.

Det er stor variasjon i hva som kreves av forkunnskaper til ulike emner. Noen ganger er dette reelt, andre ganger har man kanskje ikke tenkt over at emnene skal tilbys andre enn egne programstudenter. Da kan det ligge forkunnskapskrav i bunn som passer for programstudentene, men som ekskluderer andre 40-gruppestudenter. Meningen er at studentene selv skal navigere i den store emnejungelen, men det blir fort uoversiktlig. Faren for å velge uklokt er stor.

I andre tilfeller er det usikkert om studentene får plass på emner vi anbefaler dem å ta, selv om de er kvalifisert. En del innføringsemner fylles opp av egne programstudenter og har følgelig ikke plass til 40-gruppestudenter fra andre fag. Hvis et slikt innføringsemne er forkunnskapskrav til andre emner, “ryker” hele 40-gruppen.

Hvordan skal vi da planlegge gode løp for studentene våre? Hvem har ansvaret for å følge opp at studentene ender opp med en meningsfull fagprofil? Særavtaler mellom enkelte fag og god kontakt mellom fagpersoner kan løse problemer i noen tilfeller. Men på systemnivå er det problematisk for et “bindestreksfag” som musikkvitenskap hvor vi sender studenter til et titalls 40-grupper.

Tverr faglighet

Tverrfaglighet trekkes ofte frem i festtaler, men vår erfaring viser at det er lite igjen når festen er over. Vi har gjennom flere år forsøkt å få til samarbeid på programnivå på tvers av fakulteter. Selv med et SFF i bunn er dette enklere sagt enn gjort. RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse samler forskere fra tre institutter og tre fakulteter. Når det gjelder forskningen, er det relativt greit å samarbeide på tvers. Med utdanningssamarbeid er situasjonen annerledes. Forskjellig implementering og håndtering av 40-grupper er nok et eksempel på hvordan organisasjonen strukturelt motarbeider samarbeid som krysser institutt- og fakultetsgrenser. Belønningssystemer og insentiver legger til rette for utdanningsløp organisert per institutt og fakultet.

Fjern eller rydd opp

Vi er positive til fler- og tverrfaglige studieløp og synes 40-grupper er en god idé. Strukturen er på plass, men implementeringen er mangelfull. Til tider er det vanskelig å skjønne at vi jobber ved samme institusjon. Vi oppfordrer til å rydde opp. Alle studieprogrammer bør ha samme krav til 40-gruppe i sine studieløp. Alle 40-grupper som tilbys må være meningsfulle. Veiledning og oppfølging må sikres. Det må også være en forutsetning at man sikrer gode og fleksible administrative rammer og rutiner, slik at samarbeid på tvers av institutter og fakulteter ikke blir uforholdsmessig ressurskrevende. Hvis ikke dette gjøres, foreslår vi å fjerne 40-grupper i sin helhet og finne på andre mekanismer for å støtte opp under tverrfaglige utdanningstilbud.