Jeg skulle vært på Dagsnytt atten i dag for å debattere musikk og kunstig intelligens, to temaer jeg har vært opptatt av lenge. Dessverre meldte min motdebattant forfall i siste liten, så da ble debatten avlyst. Jeg hadde rukket å skrive ned en del punkter, så poster dem her for at de ikke skal glemmes.
Gradvis utvikling
Bruk av teknologi i musikk er ikke noe nytt:
Mennesker har til alle tider utnyttet de nyeste teknologiene til å lage musikk
Det aller meste vi hører av musikk nå om dagen er svært prosessert på ulike måter (f.eks. autotune)
Kunstig intelligens har vært brukt i musikk i flere årtier
Algoritmisk musikk har en flere hundre år gammel tradisjon (f.eks. terningkastestykkene til Mozart)
Det som er nytt nå, er at kunstig intelligens også kan gjøres på klangfarge (f.eks. stemme). Tidligere har det vært vanligere på melodi, harmoni og rytme.
Endring i musikkbransjen
Ja, vi vil se en endring i musikkbransjen, men slike endringer har vi sett tidligere også:
Fremveksten av lydopptak har kanskje vært den største endringen så langt
Vi har hatt mulighet til å høre på musikkopptak i over et århundre, men det er fremdeles behov for komponister og musikere
Musikkprodusenter har vokst frem som en egen yrkesgruppe som ikke eksisterte tidligere
Nå kommer det en ny gruppe med musikkteknologer som driver med algoritmer og kunstig intelligens. Det er de som programmerer dataprogrammene som lager musikk, og som på mange måter overtar mange av oppgavene som andre deler av musikkbransjen har drevet med. Ved UiO utdanner vi folk med slik kompetanse.
Nytenkning om åndsverk
Ja, vi vil måtte tenke nytt rundt opphavsrett, men dette er også noe som har pågått lenge:
Sampling er gjenbruk av korte lydsnutter i nye sammenhenger
Sinatra-eksempelet er en ekstrem variant av sampling - basert på bittesmå “lydkorn” satt sammen til å gjenskape en stemme
Hva skal beskyttes? Lydbølgene på et mikronivå, algoritmene som ligger under, eller noe annet?
Juristene må komme på banen for å hjelpe til med å finne gode løsninger
Nye muligheter
Jeg er mest interessert i alle mulighetene denne typen teknologi gir oss:
Bruk av komponister, musikere og produsenter i kreative prosesser
Persontilpasset musikk, ikke bare “hermetisk” produkt
Hypermusikk vil kunne “strekkes” og “vris” på av brukeren
Interaktiv musikk kan hjelpe folk med å komme tilbake til gleden ved å musisere selv og bidra til bedre helse og velvære
Konklusjon:
Jeg er generelt positiv til bruk av kunstig intelligens i musikk. Teknologien kan hjelpe oss med å lage bedre og mer interessante musikkopplevelser.
Det er imidlertid viktig at vi er “på”. Teknologi er ikke nøytral, vi må få inn norske perspektiver, norsk språk, likestilling, mangfold.
Det er også viktig å huske på at musikk er mer enn lyd. Vi opplever musikk med hele kroppen og alle sansene. Det er nok av ting å forske på!