UiOs nettsider er en viktig forskningsinfrastruktur
Det er underlig at UiO så aktivt går inn for å slette tilgjengelig informasjon om vår egen kultur og historie. Vi er enig i at det er behov for å rydde opp i nettsidene, men mener at fokuset bør ligge på rydding og kvalitetssikring fremfor sletting, skriver jeg sammen med Anne Danielsen i et debattinnlegg i Uniforum.
Sletting
UiOs nettsider skal få nytt design og i den forbindelse er det satt i gang et storstilt “rydd-og-slett-prosjekt”. Vi savner en diskusjon om hvilken rolle UiOs nettsider skal spille i fremtiden.
Så vidt vi forstår innebærer rydd-og-slett-prosjektet at gamle prosjektsider slettes, eller omgjøres til en standardisert minimumsløsning, og at arrangementssider fjernes. Det argumenteres med at slike sider er utdaterte og at mange av dem er lite besøkt.
Det er helt sikkert mange nettsider ved UiO som ikke møter minstekrav til innhold og utforming. Lenkeråte har også vært et stort problem, selv om nye Vortex-verktøy hjelper et stykke på vei. Mange nettsider kan nok derfor med fordel slettes, vel å merke i samråd med de som er ansvarlige for innholdet. Problemet nå er at sider fjernes i et voldsomt tempo, og uten at de ansvarlige har blitt kontaktet. Det hele minner om en lignende prosess for rundt ti år siden, som endte med at flere forskere og forskningsgrupper valgte å etablere egne nettsider utenfor uio.no.
Det underliggende premisset i denne prosessen synes å være at UiOs nettsider primært er ment for enveiskommunikasjon til allmennheten. Fra vårt perspektiv som vitenskapelige ansatte og senterledere, er dette høyst problematisk da UiOs nettsider også er en helt sentral forskningsinfrastruktur. Personsider, prosjektsider og enhetssider er viktige for kommunikasjon med fagfeller i inn- og utland. Slik forskerkommunikasjon er ikke det samme som forskningsformidling. Fra vårt perspektiv er ikke det at sider er gamle eller lite besøkt et argument for at de automatisk bør slettes.
Mesteparten av for eksempel RITMOs nettsider har ikke spesielt høye lesertall og er heller ikke laget for å oppnå mange klikk. De er laget for å vise fram hva vi forsker på, kvaliteten i forskningen og aktivitetene i senteret til fagfeller, finansiører, politikere og omverdenen for øvrig.
Det er også mange eksempler på at prosjekter legger ned mye ressurser i å utvikle nettmateriale. For slike prosjekter er nettsidene svært viktige, også lang tid etter at prosjektet er avsluttet. Et konkret eksempel på dette så vi nylig i forbindelse med en internasjonal infrastrukturevaluering av fourMs-lab’en. Der etterspurte evaluatorene detaljer om tidligere prosjekter. Det var da en stor fordel at vi kunne lenke opp prosjektsider fra de siste 20 årene. Disse sidene har lave besøkstall, men er av svært stor verdi for oss. I beste fall kan de være utslagsgivende for om vi får nye midler til infrastruktur og forskningsprosjekter.
Et annet eksempel er forskere som lenker fra vitenskapelige artikler til prosjektsider og til tilleggsmateriale som ligger i undermapper under prosjektsidene. Dette kan være lyd- eller videofiler, kildekode til programvare, en mer omfattende metodebeskrivelse, eller andre former for data. Hvis slike sider fjernes, vil artiklene som lenker til dem bli mangelfulle. Dette er et dårlig grep når det nå er fullt fokus på Åpen forskning. Noen vil kanskje si at slik informasjon ikke burde ligge på nettsidene. Problemet er at UiO verken har et mediearkiv eller dataarkiv tilgjengelig, så nettsidene er fremdeles det eneste aktuelle lagringsstedet for denne typen informasjon.
Det argumenteres også med at arrangementssider skal fjernes. Ved RITMO ser vi på arrangementssidene som svært viktige historiske dokumenter. Vi bruker sidene til reklame i forkant av et arrangement, og de omarbeides deretter til arkiv for lysark, foto, lyd- og videoopptak. Vi lenker til arrangementssidene fra våre årsmeldinger og bruker dem aktivt for å vise frem hva vi er opptatt av, hvordan vi jobber og hvem som besøker oss. Arrangementssidene vil være en sentral del av RITMOs sluttrapport og vi mener at denne typen nettsider, som også inkluderer disputaser, bør bli liggende åpent tilgjengelig i all overskuelig fremtid. Vi får stadig forespørsler om å snakke om hvordan man kan bygge opp et SFF. Arrangementssidene er et godt sted å starte for å forstå hva vi har gjort. Dette er ett av våre grep for å åpne forskningsprosessen for andre.
Ettersom mesteparten av informasjonen om UiOs aktiviteter (prosjekter og arrangementer) nå er nettbasert, er disse sidene også eneste kilde for å forstå hvordan fagområder utvikler seg over tid. Det er underlig at UiO så aktivt går inn for å slette tilgjengelig informasjon om vår egen kultur og historie. Vi er enig i at det er behov for å rydde opp i nettsidene, men mener at fokuset bør ligge på rydding og kvalitetssikring fremfor sletting.
Utvikling av nettsider burde involvere produsenter og brukere. I dette tilfellet opplever vi at rydd-og-slett-prosjektet ikke har tatt i betraktning hvordan nettsidene faktisk brukes. Kort sagt savner vi både mer brukermedvirkning i prosessen og en bedre forståelse av hva nettsider er på en institusjon som UiO.