Vi trenger kort og godt mer automagi i Cristin
Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen! skriver jeg sammen med Anne Danielsen og Peter Edwards i et debattinnlegg i Uniforum som også har blitt publiser i Khrono.
Mye informasjon
Det er mye snakk om resultatstyring og indikatorer i sektoren. I tillegg til forskere og studenter er både myndigheter og allmennheten interessert i å se hva som produseres ved universitetene. Vi holder oss med et nasjonalt system for å registrere forskningsresultater: Cristin. Men bruker institusjonene informasjonen som samles inn på en god måte?
Vis meg en publikasjon og jeg skal si deg hvem du er. Kanskje spissformulert, men resultatene er en viktig del av hva en forsker driver med. Resultater kan være så mangt. Publikasjoner, kildekode, avisoppslag, konserter, med mer. Alt dette kan registreres i Cristin.
Noe av det vises også frem. Hvis man går inn på personsiden til en vitenskapelig ansatt ved UiO dukker det nederst opp en “automagisk” listing av resultater (eksempel). Etter hvert har denne listingen blitt ganske bra. Den viser det meste som er registrert i Cristin. Det er sammendrag av artikler og lenker videre til fulltekst, hvis man har lagt det inn.
Prosjekter og enheter
Opplistingen på personsidene er med andre ord ikke så verst. Skikkelig ille er det derimot på nettsidene for prosjekter og enheter. Vi registrerer og rapporterer, men har ikke verktøy for å få ut igjen gode og brukbare oversikter over informasjonen.
Cristin-listinger har etter hvert blitt tilgjengelig for prosjekter (eksempel) og enheter (eksempel). Listingen fungerer i utgangspunktet på samme måte som for personer. Utfordringen er at det ikke er med lenker til noe som helst, sorteringen av poster er uforståelig og medieoppslag mangler sentral informasjon, for å nevne noe. Vi har hørt mange forklaringer på hvorfor det er slik, men det koker ned til at det ikke har vært prioritert å utvikle et godt system.
Ingen prosjektleder med respekt for seg selv kan være fornøyd med dagens løsning. Mange velger derfor å lage manuelle listinger, eller ty til eksterne tjenester. Men hvorfor skal det være nødvendig? Vi må jo uansett registrere all informasjonen i Cristin for at den skal plukkes opp riktig i portalen ved rapportering til Forskningsrådet.
Andre løsninger
Noen argumenterer med at institusjonsarkivene er en løsning, slik som DUO ved UiO. Der ligger artiklene registrert, ihvertfall de som er lastet opp med fulltekst. Men ikke noe mer. Og heller ikke der er informasjonen spesielt lett tilgjengelig.
UNIT har lansert en Cristin-portal som har Web 2.0-funksjonalitet. Den er blitt ganske så fin, men også der er det vanskelig å sortere og avgrense. Man kan også spørre seg hvem som går dit for å finne informasjon om en forsker eller et prosjekt? Hvorfor er ikke dette integrert med institusjonenes nettsider?
De manglende verktøyene for fremvisning av resultater gjør at mange hopper på kommersielle løsninger, slik som fra Mendeley, Researchgate og Academia. De har “automagisk” importering av nye resultater og smarte løsninger for utfylling og fremvisning. Da opplever forskerne at de både får hjelp til registreringen, og muligheten til å vise frem resultatene på en effektiv måte.
Mat for en valgplattform?
Hvorfor er det ikke gode, fullverdige, søkbare, resultatlistinger på alle nivåer? Mange er jo interessert i hva sentre, institutter, fakulteter og universiteter produserer?
Det er fint med journalistiske artikler som oppsummerer hva vi driver med på enhetsforsidene. Men hvorfor tenker man ikke resultatfremvisning inn som del av kommunikasjonsarbeidet? Hvorfor legges det ikke inn litt ressurser for å få listingene som allerede er der i en presentabel stand? Ja, det er noen tekniske utfordringer som må løses, og noen må jobbe med den grafiske fremstillingen og interaksjonsdesignet. Men hvis man tenker på hvor mange arbeidstimer forskerne kan spare inn ved å slippe å lage manuelle løsninger, så er det raskt tjent inn.
Vi trenger kort og godt mer automagi i Cristin. Prosjektinfo, siteringsdata og mediaoppslag, burde plukkes opp fra relevante kilder. Dette vil hjelpe med å få ned tiden forskerne bruker på manuell registrering. Og så må det på plass verktøy for å synliggjøre det hele hos institusjonene. Man behøver ikke å dra lenger enn til Aalborg universitet (eksempel) for å kunne filtrere resultatene, finne nettverksgrafer over hvem forskerne sampubliserer med, emneord, koblinger til prosjekter, med mer.
Det går mot rektorvalg ved UiO. Hva med å sette opp “Prosjekt Resultatfremvisning” i en valgplattform? Vi er i den unike situasjon at vi har et nasjonalt system for å registrere både forsknings- og formidlingsresultater. Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen!