In an interview, Trond Lossius discusses his take on sound art. He mentions how he treats video as an advanced spotlight, giving the eyes something to look at while listening to the sound:
Video kommer jeg mest til å bruke som avanserte lyskilder. Tanken er at de skal invitere publikum til å bevege seg rundt i rommet, og dermed også utforske hvordan lyden varierer i rommet. Bevegelsene, teksturene og fargene i videoene kan gi øyet noe å hvile på og samtidig invitere til koblinger til hvilke kvaliteter lyden har.
It is interesting that he uses the word kobling which could be translated to coupling or relationship in English. This is the term I have ended up using to discuss gesture-sound relationships.
A bit further on, Trond comments on the challenges in documenting something that exists in a moment and then disappears:
Det jeg liker minst er å dokumentere arbeider. Veldig mye går tapt i overgangen fra arbeid til dokumentasjon. I tillegg er arbeidene mine temporære. På en langsommere tidsskala har de den samme flyktigheten som en musikkfremføring eller forestilling: når det er over, er det borte. For å oppleve dem må du være tilstede her og nå. Dokumentasjonen føles mest som en ruin.
This is something I am struggling with myself as I have started writing up my dissertation. Most of my empirical material, but also analyses and representations are in the form of audio, video, devices, software, and none of these will fit very well into a traditional dissertation (in the form of a book on paper). I am currently investigating various electronic formats that will meet the requirements of the PhD committee while still allowing me to present my material in a format and representation that suits the media.