Norway

Årets utgave av Musikkteknologidagen(e) 2013 var i år viet en pågående SAK-prosess (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) om musikkteknologiens plass i høyere utdanning, forskning og utvikling i Norge. I denne sammenhengen definerer vi musikkteknologi bredt, som en samlebetegnelse for fagretninger hvor musikk og teknologi på forskjellig måte spiller sammen. Det som kjennetegner dagens aktivitet innenfor musikkteknologifeltet i Norge, er at den har vokst frem mer eller mindre tilfeldig, avhengig av enkeltpersoners entusiasme og institusjonenes skiftende prioriteringer. Etter en gradvis oppbygging av aktivitet på 1990- og 2000-tallet, ser vi nå at miljøene har begynt å komme i en konsolideringsfase. Da er det også behov for en diskusjon på nasjonalt plan om hvem som skal ta ansvar for hvilke musikkteknologiske delområder, hvilke områder som det gjerne kan være konkurranse på og om, og hvilke huller som bør fylles. ...

Årets utgave av Musikkteknologidagen(e) 2013 var i år viet en pågående SAK-prosess (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) om musikkteknologiens plass i høyere utdanning, forskning og utvikling i Norge. I denne sammenhengen definerer vi musikkteknologi bredt, som en samlebetegnelse for fagretninger hvor musikk og teknologi på forskjellig måte spiller sammen. Det som kjennetegner dagens aktivitet innenfor musikkteknologifeltet i Norge, er at den har vokst frem mer eller mindre tilfeldig, avhengig av enkeltpersoners entusiasme og institusjonenes skiftende prioriteringer. Etter en gradvis oppbygging av aktivitet på 1990- og 2000-tallet, ser vi nå at miljøene har begynt å komme i en konsolideringsfase. Da er det også behov for en diskusjon på nasjonalt plan om hvem som skal ta ansvar for hvilke musikkteknologiske delområder, hvilke områder som det gjerne kan være konkurranse på og om, og hvilke huller som bør fylles. ...

I forrige uke var jeg på besøk ved universitetet i Berkeley i California, eller det som formelt sett heter University of California, Berkeley. Anledningen var en reise sammen med de andre instituttlederne ved Humanistisk fakultet, samt fakultetsledelsen, for å lære mer om hvordan de organiserer sine aktiviteter ved et av verdens beste universiteter. UC Berkeley rangerer som oftest helt i toppen av de fleste internasjonale universitetsrangeringene, og er stort sett alltid det beste offentlige universitetet. Skjønt offentlig er vel et relativt begrep, ettersom det er under 30% av totalbudsjettet som kommer fra staten California. Resten kommer fra ulike donasjoner og eksterne forskningsprosjekter. ...

Årets utgave av Musikkteknologidagen(e) 2013 var i år viet en pågående SAK-prosess (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) om musikkteknologiens plass i høyere utdanning, forskning og utvikling i Norge. I denne sammenhengen definerer vi musikkteknologi bredt, som en samlebetegnelse for fagretninger hvor musikk og teknologi på forskjellig måte spiller sammen. Det som kjennetegner dagens aktivitet innenfor musikkteknologifeltet i Norge, er at den har vokst frem mer eller mindre tilfeldig, avhengig av enkeltpersoners entusiasme og institusjonenes skiftende prioriteringer. Etter en gradvis oppbygging av aktivitet på 1990- og 2000-tallet, ser vi nå at miljøene har begynt å komme i en konsolideringsfase. Da er det også behov for en diskusjon på nasjonalt plan om hvem som skal ta ansvar for hvilke musikkteknologiske delområder, hvilke områder som det gjerne kan være konkurranse på og om, og hvilke huller som bør fylles. ...

De første ukene som instituttleder har i stor grad gått med til å få en oversikt over alt som skjer ved instituttet, inklusive forskningsprosjekter. Jeg vil i en serie med blogginnlegg ha korte presentasjoner av disse prosjektene, og i dag er det tid for Norsk musikkarv. Som det står på prosjektets nettsider: Musikkarvprosjektet er en stor satsing på vern, digitalisering, forskning, edisjon og publisering av musikken etter vesentlige norske komponister. Bakgrunnen for etablering av Musikkarvprosjektet var stor frustrasjon over tilstanden i den norske musikkarven etter Grieg. Norsk musikksamling (nå i Nasjonalbiblioteket) har i snart et århundre samlet inn og tatt vare på den nasjonale notearven. Men mye av materialet til de største verkene var i utgangspunktet av svært ujevn notemessig kvalitet, partiturene bærer preg av mange tilfeldigheter og uklarheter. En hel musikktradisjon står i fare for langsomt å forsvinne inn i historiens mørke fordi notematerialet byr på store problemer for utøvere som gjerne vil ta fatt i musikken og spille den. Mye av det foreliggende materialet roper på kritisk edisjon, for at det skal bringes til en tilstand som gjør at det kan fremføres. ...

Jeg ser med glede at Institutt for musikkvitenskap (IMV) er nevnt (s.46) i Forskningsrådets nye IKT-rapport Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet. Her henvises det indirekte til det nylig avsluttede prosjektet Sensing Music-related Actions (SMA) som var støttet av Forskningsrådets VERDIKT-program i perioden 2008-2012. Jeg var selv postdoktor i dette prosjektet, som dreide seg om å utvikle nye og bedre metoder og teknikker for å studere musikkrelaterte kroppsbevegelser. En av de positive sidene med VERDIKT-programmet var at de turte å satse på en rekke prosjekter som lå litt utenfor de rene teknologimiljøene. Sant nok var Institutt for informatikk (IFI) med som en likeverdig partner i SMA-prosjektet, men det var IMV som var søker og prosjekteier. VERDIKT-programmet er nå i sin avsluttende fase, og det blir ingen nye utlysninger under den paraplyen. Det er derfor knyttet spenning til om, og hvordan, Forskningsrådet ønsker å satse videre på IKT-forskning i Norge. ...

Her er en kronikk som ble publisert i Forskerforum (7-2010). Oppmuntring til forskning på tvers (KRONIKK) - Paradoksalt nok opplever jeg at det er enklere å samarbeide med kolleger, både kunstneriske og vitenskapelige, i Europa og Nord-Amerika, enn i Oslo by. Det skriver kronikkforfatteren, som vil lette samarbeidet mellom ulike vitenskaper, og mellom kunst og vitenskap. I politiske planer og festtaler snakkes det ofte om tverrfaglighet, større miljøer og synergieffekter. Men hvorfor gjør de nåværende organisasjonsstrukturene og finansieringsmulighetene det praktisk vanskelig å jobbe tverrfaglig i Forsknings-Norge? Vi som faktisk jobber på tvers, gjør det på tross av systemene, ikke på grunn av dem. ...

En av utfordringene med å skrive min nye bok Musikk og bevegeles var å finne gode norske fagbegreper. I mange tilfeller sa det seg selv, men det er ett ord jeg ikke er helt fornøyd med: entrainment. Entrainment er et begrep som kommer fra fysikk. Det var den nederlandske fysikeren Christiaan Huygens som i 1666 brukte det for å beskrive kreftene som får to periodiske systemer til å synkronisere. Han fant at to pendelklokker ville synkroniseres hvis de ble montert ved siden av hverandre. Selv om de to pendlene startet med to forskjellige frekvenser og faser, ville de over tid synkroniseres ved at den ene beveget seg saktere og den andre raskere. ...