Norway

I dag hadde jeg gleden av å delta på frokostseminaret AI i film og TV bransjen: hva gjør vi? arrangert av Advokatfirmaet Bull under Oslo Pix. Seminaret bestod av korte foredrag om juridiske aspekter ved KI og opphavsrett, erfaringer fra Nordisk Film, bokbransjens syn på KI og regulering, utvikling av retningslinjer for norsk film, og praktisk bruk av KI i filmproduksjon. Jeg bidro med en presentasjon om MishMash Senter for KI og kreativitet samt hadde en mini-introduksjon til KI generelt. Her oppsummerer jeg kort noen av poengene mine. ...

I går fikk vi vite at MishMash har fått finansiering. Mange spør om planene våre, så her er en rask oversikt basert på det som ble skissert i søknaden. Hva? MishMash skal bli et stort norsk senter for å utforske skjæringspunktet mellom KI og kreativitet. Vårt primære mål er å skape, utforske og reflektere over KI for, gjennom og i kreative praksiser. Vi vil undersøke KIs innvirkning på kreative prosesser, utvikle samskapende KI-systemer og reflektere over de etiske, kulturelle og samfunnsmessige konsekvensene KI har for kreative yrker. ...

Jeg har skrevet kronikken Helseforskning: Åpenhetens balansegang i Forskerforum sammen med Heidi Ormstad, professor i biomedisin og viserektor for forskning, bærekraft og nyskaping ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun overtar som norsk representant i EUAs Expert Group Open science etter meg. Vi fant ut at det var fint å skrive en oppklarende kommentar om hvordan man skal tenke runde åpen forskning Helseforskning: Åpenhetens balansegang Åpen forskning og FAIR-prinsippene er sentrale i arbeidet for en mer åpen og transparent forskningspraksis, både i EU og Norge. FAIR-prinsippene innebærer at data skal være søkbare på relevante plattformer**,** tilgjengelige under riktige betingelser, kompatible med andre datasett og gjenbrukbare også for andre enn de som samlet dem inn. Likevel oppstår det ofte forvirring om hva disse prinsippene faktisk innebærer i praksis for helseforskning, spesielt når sensitive persondata er involvert. En viktig kilde til misforståelser er forskjellen mellom hva forskere skal gjøre, altså juridiske og etiske krav, og hva de bør gjøre for å fremme deling og samarbeid der dette er mulig. ...

Før jul hadde jeg besøk av Kristopher Schau på kontoret. Han intervjuet meg til podcasten Nysgjerrige Norge, en serie fra Norges Forskningsråd hvor de intervjuer lederne for de ulike Sentrene for Fremragende Forskning (SFF). Det resulterte i podcast-episoden Nysgjerrige på: rytmens hemmeligheter som ble lansert i dag. Vi snakket om ganske mye forskjellig. For å få en oversikt over temaene, har jeg transkribert lydfilen og bedt en KI-modell om å lage en oppsummering: ...

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst. I tillegg har forskningen min nå dreid seg mot lydkunst, visuell estetikk og arkitektur. I teksten begynte jeg med å problematisere musikkbegrepet og gikk deretter over til å fokusere på tre temaer jeg tenker er viktig i fremtidig kulturpolitikk: aktive opplevelser, bakgrunnsopplevelser og kunstig intelligens. ...

Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A. Akslen (UiB), Andreas Føllesdal (UiO), Torgeir Moan (NTNU), Trond Helge Torsvik (UIO), Farrokh Nadim (NGI), Eystein Jansen (UiB), Anne Danielsen (UiO), Brit Salbu (NMBU), Asgeir J. Sørensen (NTNU), Ragnar Winther (UiO), Alexander Refsum Jensenius (UiO), Ludvig M. Sollid (UiO), Bertil Tungodden (NHH), Christopher Stuart Henshilwood (UiB), Alex Hanssen (NTNU), Bernt-Erik Sæther (NTNU), Margareth Øverland (NMBU), Terje Espevik (NTNU), Ole A. Andreassen (UiO/OUS), Kenneth Ruud (UiT), Geir Ulfstein (UiO), Deborah Oughton (NMBU), Nikolai Østgaard (UiB), Harald Stenmark (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Rolf Birger Pedersen (UiB), Bjørn Jamtveit (UiO), Curt Rice (UiT; p.t. NMBU), Ole Petter Ottersen (UiO; p.t., Karolinska Institutet), Arne Brataas (NTNU), Karin Andreassen (UiT), Peder J. Emstad (NTNU) og Unn Røyneland (UiO) ...

Jeg har skrevet en kort oversiktsartikkel om musikkteknologi til Nytt norsk tidsskrift. Det var en interessant øvelse å forsøke å oppsummere alt det jeg og mine kolleger driver med i kortfattet form. Preludium: «Musikkering» Når jeg presenterer meg som musikkteknolog, får jeg ofte undrende spørsmål. Noen er opptatt av det teknologiske: «Så du driver med synther og sånn?» Andre lurer på det musikalske: «Er det sånn pling-plong-musikk?» Likevel bruker mange en form for musikkteknologi hver dag, om det så bare er radioen som spiller musikk om morgenen. I denne artikkelen vil jeg gi et innblikk i musikkteknologi som forskningsfelt. Men først vil jeg introdusere begrepet «musikkering». ...

Jeg har siden 2019 vært med i UHRs arbeidsgruppe for å utvikle en veileder for vurdering i akademiske karriereløp. Veilederen er nå ferdig, og arbeidsgruppen foreslår et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder der mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og med helhetlige vurderinger som motsats til ensidig bruk av indikatorer står sentralt. Fullversjon: norsk / engelsk Korversjon: norsk / engelsk Veilederen skal kunne brukes: ...

Kan kunst og vitenskap gå hånd i hånd i fremtidens forsknings-Norge? Ja, mener vi, men ikke hvis departementet får det som de ønsker, skriver jeg i et Khrono-innlegg sammen med Michael Francis Duch (NTNU). Problematiske forskriftsendringer I disse dager avsluttes høringsrunden om å opprette en ny doktorgrad basert på utøvende og skapende kunst. Forslaget er viktig og riktig, men forskriftsendringene som Kunnskapsdepartementet nå har lagt på bordet inneholder noen alvorlige problemer. ...

På onsdag denne uken hadde jeg gleden av å delta på møte i Nasjonalt fagråd for musikk i Trondheim. Her presenterte jeg rapporten Musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer i Norge og Norden. Rapporten er utarbeidet av Inger Helseth ved Institutt for musikkvitenskap. Innledning Musikkvitenskapelige universitetsprogrammer har i mange tiår vært en sentral del av den brede musikkutdanningen i Norge, og musikkvitere befinner seg mer eller mindre over alt i det norske musikk- og kulturfeltet. Dette notatet har hatt som mål å se på status for de musikkvitenskapelige programmene i dag. Hvor undervises det i musikkvitenskap og hva slags profil har utdanningene? Og, ikke minst, hvilken plass skal musikkvitenskapelige utdanningsprogrammer ha i Norge i årene fremover? Rapporten er avgrenset til å kartlegge hva som finnes av musikkvitenskapelige programutdanninger i Norge, og vil dermed ikke ta med utdanninger som bare har komponenter av musikkvitenskapelige emner (som de fleste musikkutdanninger har). Ettersom det er såpass få rene musikkvitenskapelige programmer i Norge, har vi også valgt å sammenligne med andre nordiske institusjoner. Undersøkelsen er primært gjort med utgangspunkt i nettsidene til de ulike institusjonene, samt gjennom kontakt med enkeltpersoner fra de ulike landene. Underlagsmaterialet, i form av en stor tabell, er tilgjengelig for de som måtte ønske å gå inn i detaljene. ...