Interdisciplinarity

Jeg har sagt ja til å skrive i spalten Forskerlivet i Forskerforum og i dag kom første artikkel på trykk: Tverrfaglighet gjør litt vondt. Der skriver jeg om hvordan vi har bygget opp RITMO som et “kaffemaskinsenter”. De justerte litt på teksten min i redaksjonen, så jeg legger inn min opprinnelige tekst her. Tverrfaglig forskning i praksis Hvor skal kaffemaskinen stå? Det var et av de første spørsmålene senterlederkollega Anne Danielsen og jeg stilte hverandre da Forskningsrådet hadde annonsert SFF-tildelingen til RITMO Senter for tverrfaglig forskning på rytme, tid og bevegelse i 2017. Vi visste at hovedjobben i årene fremover var å skape et faglig og sosialt fellesskap for en gruppe musikkvitere, psykologer og informatikere som satt spredt rundt på UiOs campus. ...

Før jul hadde jeg besøk av Kristopher Schau på kontoret. Han intervjuet meg til podcasten Nysgjerrige Norge, en serie fra Norges Forskningsråd hvor de intervjuer lederne for de ulike Sentrene for Fremragende Forskning (SFF). Det resulterte i podcast-episoden Nysgjerrige på: rytmens hemmeligheter som ble lansert i dag. Vi snakket om ganske mye forskjellig. For å få en oversikt over temaene, har jeg transkribert lydfilen og bedt en KI-modell om å lage en oppsummering: ...

🎨🔬 Why STEAM Education Matters More Than Ever In a world driven by innovation and creativity, the boundaries between disciplines are blurring. Enter STEAM—an educational philosophy that blends Science, Technology, Engineering, Arts, and Mathematics into a unified learning model. But why add the “A” for Arts to the traditional STEM framework? And what does it mean for the future of education and work? 🧭 A Brief History: How STEAM Evolved The term STEM was coined in the early 2000s by the U.S. National Science Foundation to emphasize the importance of science and technology in education and the workforce. However, educators and researchers soon recognized a critical gap: creativity and human-centered thinking were missing. ...

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst. I tillegg har forskningen min nå dreid seg mot lydkunst, visuell estetikk og arkitektur. I teksten begynte jeg med å problematisere musikkbegrepet og gikk deretter over til å fokusere på tre temaer jeg tenker er viktig i fremtidig kulturpolitikk: aktive opplevelser, bakgrunnsopplevelser og kunstig intelligens. ...

Denne uken hadde jeg gleden av å åpne og være med på første dag av Symposium om populærmusikk og kjønn ved IMV, organisert av forskningsprosjektet Populærmusikk og kjønn i en transkulturell kontekst ledet av Professor Stan Hawkins. Prosjektet beskriver seg selv slik: Forskningsprosjektet vil undersøke hvordan de kulturelle aspektene ved musikken påvirker våre forestillinger om kjønn. Fokus er på musikk som en kjønnet aktivitet, og prosjektet vil gjennomføre en rekke case-studier, både nasjonalt og internasjonalt. Prosjektet er tverrfaglig og kombinerer musikkvitenskap, sosiologi, medievitenskap, kjønnsstudier og sosialantropologi. Dette er et av de første prosjektene av sitt slag i Europa. ...

Her er innspillet jeg har sendt til Forskningsrådet, som svar på deres spørsmål om hva som bør gjøres med FRIPRO. Jeg registrerer at kommentarfeltet forhåndsmodereres. Jeg synes generelt at det er lurt å ha moderering av kommentarfelt, for å unngå for mye grums, men jeg kan ikke helt forstå at ikke dette kan gjøres i ettertid i en slik debatt som det her er snakk om. ...

Her er en kronikk som ble publisert i Forskerforum (7-2010). Oppmuntring til forskning på tvers (KRONIKK) - Paradoksalt nok opplever jeg at det er enklere å samarbeide med kolleger, både kunstneriske og vitenskapelige, i Europa og Nord-Amerika, enn i Oslo by. Det skriver kronikkforfatteren, som vil lette samarbeidet mellom ulike vitenskaper, og mellom kunst og vitenskap. I politiske planer og festtaler snakkes det ofte om tverrfaglighet, større miljøer og synergieffekter. Men hvorfor gjør de nåværende organisasjonsstrukturene og finansieringsmulighetene det praktisk vanskelig å jobbe tverrfaglig i Forsknings-Norge? Vi som faktisk jobber på tvers, gjør det på tross av systemene, ikke på grunn av dem. ...