Instrumenter

I dag hadde jeg gleden av å være på opptak med Abels tårn, NRKs populære populærvitenskapelige program. Spørsmålet jeg fikk var: “Hei Abels tårn! Takk for et flott og kunnskapsrikt program! Jeg har et spørsmål om fiolin: Det sies at eldre fioliner har en dypere klang enn nye fioliner. Slike eldre fioliner, eksempelvis av merket «Stradivarius», er kjent for sin rike klang og er følgelig mye verdt på markedet. Slik jeg har forstått, kommer klangen fra treverket, som har utviklet seg på en eller annen måte gjennom årenes løp. ...

Tidligere i år ble jeg bedt om å skrive en tekst til Kulturdirektoratet om bruk av kultur. Den mer konkrete problemstillingen jeg ble utfordret til å skrive noe om var: hvem faller utenfor kulturbruken slik den måles i dag og hvorfor? Dette er ikke et spørsmål jeg har forsket direkte på, så mitt svar var basert ulike problemstillinger med utgangspunkt i både profesjonelle og private refleksjoner. Som professor i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo har jeg mest kompetanse til å reflektere over musikk, men jeg har også noe erfaring med interaktiv dans og installasjonskunst. I tillegg har forskningen min nå dreid seg mot lydkunst, visuell estetikk og arkitektur. I teksten begynte jeg med å problematisere musikkbegrepet og gikk deretter over til å fokusere på tre temaer jeg tenker er viktig i fremtidig kulturpolitikk: aktive opplevelser, bakgrunnsopplevelser og kunstig intelligens. ...

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger. Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes. I tillegg ser vi for oss at grunnmodellen skal kunne utvides med å gi haptisk (vibrasjon), visuell og lydlig tilbakemelding fra selve kulen. Dette vil gi en opplevelse av å håndtere et “levende” instrument. Kulen skal være en multikontroller – og være så sensitiv og intuitiv å bruke, at selv små barn skal kunne betjene den, og lage lyd. Samtidig skal kontrolleren være så avansert og gi så god mulighet for kontroll av klanglige nyanser at den skal oppleves som et relevant instrument for musikere. Dette er ingen enkel oppgave, og det må påregnes mye eksperimentering for å finne frem til og få kalibrert fornuftige verdier for både bevegelse og signalbehandling. ...

Semesteroppgave i musikkvitenskap grunnfag, Universitet i Oslo, levert 1. juni, 1999. Forord En oppgave i musikkteknologi innbefatter delområder fra både matematikk, informatikk, fysikk og musikk. Nettopp denne allsidigheten var det som lokket meg til å skrive en oppgave innen dette feltet. Med universitetsbakgrunn fra alle fagområdene synes jeg det har vært spennende å endelig kunne kombinere erfaringene fra de forskjellige feltene for å skrive en oppgave. Jeg tok tidlig kontakt med NOTAM og fikk full anledning til å bruke utstyr og programvare fra deres maskinpark. I tillegg ble jeg veiledet i hvordan jeg skulle bruke de forskjellige programmene og lydutstyret. Dette har vært uvurderlig i mitt arbeide, som i all hovedsak har bestått av å lære å bruke og forstå mange forskjellige programmer for signalprosessering og lydsyntese både for PC, Mac og Unix. Mye tid har derfor gått med til å lese bakgrunnsinformasjon og manualer, men dette har vært en spennende læringsprosess. Jeg har lagt vekk på å ikke bare skrive en oppgave, men å stikke hodet inn i et fagfelt som er i drivende utvikling. Selv med kun to ukers døgnkontinuerlig arbeide, føler jeg at jeg har fått en viss oversikt over fagområdet musikkteknologi og kjennskap til endel av utstyret og programvaren som blir benyttet. ...