Denne uken passerte jeg 100 dager som instituttleder, en milepæl som er behørig omtalt innen ledelseslitteraturen. Ikke så mye fordi man har rukket å gjøre så fryktelig mye i løpet av 100 dager, men fordi det er en tid hvor man selv som leder har begynt å få litt oversikt over helheten, samtidig som organisasjonen har begynt å venne seg til en ny leder. Det har vært en spennende tid, og jeg vil her kort oppsummere noen tanker om de føreste 100 dagene. ...
Årets utgave av Musikkteknologidagen(e) 2013 var i år viet en pågående SAK-prosess (samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon) om musikkteknologiens plass i høyere utdanning, forskning og utvikling i Norge. I denne sammenhengen definerer vi musikkteknologi bredt, som en samlebetegnelse for fagretninger hvor musikk og teknologi på forskjellig måte spiller sammen. Det som kjennetegner dagens aktivitet innenfor musikkteknologifeltet i Norge, er at den har vokst frem mer eller mindre tilfeldig, avhengig av enkeltpersoners entusiasme og institusjonenes skiftende prioriteringer. Etter en gradvis oppbygging av aktivitet på 1990- og 2000-tallet, ser vi nå at miljøene har begynt å komme i en konsolideringsfase. Da er det også behov for en diskusjon på nasjonalt plan om hvem som skal ta ansvar for hvilke musikkteknologiske delområder, hvilke områder som det gjerne kan være konkurranse på og om, og hvilke huller som bør fylles. ...
Hva har musikk og matematikk felles? For et halvt års tid siden jeg ble spurt om å holde en forelesning om nettopp musikk og matematikk ved Det Norske Videnskaps-Akademi, og i går holdt jeg forelesningen Klingende tall: Matematikkens plass i musikalsk lyd, struktur og form. Det er jo interessant å se at temaet musikk og matematikk har blitt aktualisert i den senere tid, blant annet med diskusjonen om estetiske fag “stjeler” tid fra matematikk. Jeg ønsker ikke å bidra til å polarisere frontene her mer enn de allerede er, men heller trekke frem noen positive perspektiver på hvordan musikk kan hjelpe på forståelsen av matematikk, og, ikke minst, hvordan bedre kunnskap om matematikk kan hjelpe til både å analysere og skape musikk. ...
Denne uken har jeg vært på konferanse i Sør-Korea, nærmere bestemt 13th International Conference on New Interfaces for Musical Expression. Dette er en av de største musikkteknologikonferansene, som årlig samler 300-400 deltagere fra hele verden. Jeg hadde tre forskjellige roller på konferansen, som vanlig NIME-deltager, som NIME-leder, og som IMV-leder, og i dette innlegget skal jeg gi et lite innblikk i disse tre rollene. Men først en liten video, for å gi en smakebit av hva dette egentlig dreier seg om: ...
Videomøter og videoundervisning er i vinden om dagen, og buzz-ord som “podcasting”, “screencasting” og “MOOC” popper opp i mange sammenhenger. I denne bloggposten skal jeg skrive litt om hvordan jeg ser for meg bruken av video ved IMV. Direkte videokommunikasjon Den mest tradisjonelle måten å bruke video på er ved å sette opp en direkte videolinje fra punkt-til-punkt. Dette kan brukes både til møter og til undervisning. Det finnes spesialløsninger for slikt, blant annet har UiO egne videorom som kan bookes, og Grønt UiO har både en blogg med nyheter og det tilbys hjelp for å komme igang. ...
De første ukene som instituttleder har i stor grad gått med til å få en oversikt over alt som skjer ved instituttet, inklusive forskningsprosjekter. Jeg vil i en serie med blogginnlegg ha korte presentasjoner av disse prosjektene, og i dag er det tid for Norsk musikkarv. Som det står på prosjektets nettsider: Musikkarvprosjektet er en stor satsing på vern, digitalisering, forskning, edisjon og publisering av musikken etter vesentlige norske komponister. Bakgrunnen for etablering av Musikkarvprosjektet var stor frustrasjon over tilstanden i den norske musikkarven etter Grieg. Norsk musikksamling (nå i Nasjonalbiblioteket) har i snart et århundre samlet inn og tatt vare på den nasjonale notearven. Men mye av materialet til de største verkene var i utgangspunktet av svært ujevn notemessig kvalitet, partiturene bærer preg av mange tilfeldigheter og uklarheter. En hel musikktradisjon står i fare for langsomt å forsvinne inn i historiens mørke fordi notematerialet byr på store problemer for utøvere som gjerne vil ta fatt i musikken og spille den. Mye av det foreliggende materialet roper på kritisk edisjon, for at det skal bringes til en tilstand som gjør at det kan fremføres. ...
Tall sier jo som kjent ikke alt, men kan allikevel være interessante som et utgangspunkt for videre diskusjon og analyse. Jeg har derfor brukt litt tid på å sette meg inn i regnskaper, budsjetter og rapporter denne uken. Dette er nok ikke så interessant for folk flest, men nøkkeltallene, her eksemplifisert med året 2011, sier ihvertfall litt om størrelsen på instituttet: Publikasjonspoeng 24 Masterprogram 1 Bachelorprogram 1 Emner 68 Faste vitenskapelige årsverk 18,9 Stipendiater 11,1 Administrative årsverk 8 Budsjett 38 millioner Ekstern finansiering 24% Forskningsprosjekter med ekstern finansiering 7 Er IMV stort eller lite? IMV er det minste instituttet ved Humanistisk fakultet (HF), men er et stort musikkvitenskapelig institutt. Vi pleier å skryte av at vi er det største musikkvitenskapelige instituttet i Norden, og blant de største i Europa. Dette kommer vel helt an på hva man måler (budsjett, ansatte, studenter, forskningsproduksjon, osv.), og bildet kompliseres litt av at det er stor overlapp mellom aktiviteten som skjer på de rent musikkvitenskapelige instituttene rundt omkring og det som skjer på konservatorier og musikkhøgskoler. Uansett er det ikke tvil om at vi er av de større musikkvitenskapelige universitetsmiljøene i internasjonal sammenheng, og med en rekke store forskningsprosjekter. Jeg kommer til å blogge mer om alle disse prosjektene i tiden fremover. ...
Jeg ser med glede at Institutt for musikkvitenskap (IMV) er nevnt (s.46) i Forskningsrådets nye IKT-rapport Veien videre for IKT-satsing i Forskningsrådet. Her henvises det indirekte til det nylig avsluttede prosjektet Sensing Music-related Actions (SMA) som var støttet av Forskningsrådets VERDIKT-program i perioden 2008-2012. Jeg var selv postdoktor i dette prosjektet, som dreide seg om å utvikle nye og bedre metoder og teknikker for å studere musikkrelaterte kroppsbevegelser. En av de positive sidene med VERDIKT-programmet var at de turte å satse på en rekke prosjekter som lå litt utenfor de rene teknologimiljøene. Sant nok var Institutt for informatikk (IFI) med som en likeverdig partner i SMA-prosjektet, men det var IMV som var søker og prosjekteier. VERDIKT-programmet er nå i sin avsluttende fase, og det blir ingen nye utlysninger under den paraplyen. Det er derfor knyttet spenning til om, og hvordan, Forskningsrådet ønsker å satse videre på IKT-forskning i Norge. ...
Som en oppfølging av forrige ukes innlegg om synligheten av musikkvitenskap på nett, har jeg denne uken sett litt nærmere på hvilken synlighet vi har i det største nettleksikonet, Wikipedia. Den engelske utgaven har relativt fyldige (om enn diskutable) sider om både musikkvitenskap generelt (musicology), men også ulike underdisipliner, f.eks. music history, music theory, ethnomusicology, music psychology, music cognition, cognitive musicology, music therapy. Den norske utgaven, derimot, bærer preg av at få musikkforskere har bidratt med innhold. Den generelle siden om musikkvitenskap, for eksempel, inneholder bare én definisjonssetning: ...
Jeg har snart vært instituttleder i to uker. Tiden har gått fort, og det har også skjedd veldig mye. Det er mange ting å lære, tilganger som skal fås, systemer å få oversikt over, møter å gå på, og mennesker å bli kjent med. Det mest spennende har vært å se en helt annen side av en institusjon som jeg trodde jeg kjente ganske godt. Dette er blant tingene jeg har lyst til å skrive om her på bloggen i tiden fremover. ...