Jeg var med på å skrive innlegget Grunnforskning kan ikke settes på vent som ble publisert i Aftenposten i går (14.06.2022). Innlegget er signert av 43 nåværende eller tidligere ledere av Sentre for fremragende forskning (SFF): Nils Chr. Stenseth (UiO), Edvard Ingjald Moser (NTNU), May-Britt Moser (NTNU), Olav Gjelsvik (UiO), Stefan Krauss (UiO/OUS), Christel Fricke (UiO), Mats Carlsson (UiO), Siri Eldevik Håberg (FHI), Sverre Håkon Bagge (UiB), Tone Tønjum (UiO/OUS), Lars A. Akslen (UiB), Andreas Føllesdal (UiO), Torgeir Moan (NTNU), Trond Helge Torsvik (UIO), Farrokh Nadim (NGI), Eystein Jansen (UiB), Anne Danielsen (UiO), Brit Salbu (NMBU), Asgeir J. Sørensen (NTNU), Ragnar Winther (UiO), Alexander Refsum Jensenius (UiO), Ludvig M. Sollid (UiO), Bertil Tungodden (NHH), Christopher Stuart Henshilwood (UiB), Alex Hanssen (NTNU), Bernt-Erik Sæther (NTNU), Margareth Øverland (NMBU), Terje Espevik (NTNU), Ole A. Andreassen (UiO/OUS), Kenneth Ruud (UiT), Geir Ulfstein (UiO), Deborah Oughton (NMBU), Nikolai Østgaard (UiB), Harald Stenmark (UiO), Trygve Helgaker (UiO), Rolf Birger Pedersen (UiB), Bjørn Jamtveit (UiO), Curt Rice (UiT; p.t. NMBU), Ole Petter Ottersen (UiO; p.t., Karolinska Institutet), Arne Brataas (NTNU), Karin Andreassen (UiT), Peder J. Emstad (NTNU) og Unn Røyneland (UiO) ...

Jeg har skrevet en kort oversiktsartikkel om musikkteknologi til Nytt norsk tidsskrift. Det var en interessant øvelse å forsøke å oppsummere alt det jeg og mine kolleger driver med i kortfattet form. Preludium: «Musikkering» Når jeg presenterer meg som musikkteknolog, får jeg ofte undrende spørsmål. Noen er opptatt av det teknologiske: «Så du driver med synther og sånn?» Andre lurer på det musikalske: «Er det sånn pling-plong-musikk?» Likevel bruker mange en form for musikkteknologi hver dag, om det så bare er radioen som spiller musikk om morgenen. I denne artikkelen vil jeg gi et innblikk i musikkteknologi som forskningsfelt. Men først vil jeg introdusere begrepet «musikkering». ...

Det er underlig at UiO så aktivt går inn for å slette tilgjengelig informasjon om vår egen kultur og historie. Vi er enig i at det er behov for å rydde opp i nettsidene, men mener at fokuset bør ligge på rydding og kvalitetssikring fremfor sletting, skriver jeg sammen med Anne Danielsen i et debattinnlegg i Uniforum. Sletting UiOs nettsider skal få nytt design og i den forbindelse er det satt i gang et storstilt “rydd-og-slett-prosjekt”. Vi savner en diskusjon om hvilken rolle UiOs nettsider skal spille i fremtiden. ...

Jeg skulle vært på Dagsnytt atten i dag for å debattere musikk og kunstig intelligens, to temaer jeg har vært opptatt av lenge. Dessverre meldte min motdebattant forfall i siste liten, så da ble debatten avlyst. Jeg hadde rukket å skrive ned en del punkter, så poster dem her for at de ikke skal glemmes. Gradvis utvikling Bruk av teknologi i musikk er ikke noe nytt: Mennesker har til alle tider utnyttet de nyeste teknologiene til å lage musikk ...

Jeg har siden 2019 vært med i UHRs arbeidsgruppe for å utvikle en veileder for vurdering i akademiske karriereløp. Veilederen er nå ferdig, og arbeidsgruppen foreslår et mer fleksibelt og helhetlig rammeverk for arbeidet med vurdering i akademiske karriereløp. Ambisjonen har vært å utvikle en veileder der mer åpenhet, større bredde i vurderingene, og med helhetlige vurderinger som motsats til ensidig bruk av indikatorer står sentralt. Fullversjon: norsk / engelsk Korversjon: norsk / engelsk Veilederen skal kunne brukes: ...

Forskerne bruker utallige arbeidstimer på å legge inn informasjonen. Det er på tide å få den ut igjen! skriver jeg sammen med Anne Danielsen og Peter Edwards i et debattinnlegg i Uniforum som også har blitt publiser i Khrono. Mye informasjon Det er mye snakk om resultatstyring og indikatorer i sektoren. I tillegg til forskere og studenter er både myndigheter og allmennheten interessert i å se hva som produseres ved universitetene. Vi holder oss med et nasjonalt system for å registrere forskningsresultater: Cristin. Men bruker institusjonene informasjonen som samles inn på en god måte? ...

Det humanistiske fakultet (HF) ved UiO har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. Sammen med prodekan Gunn Enli har jeg skrevet en kronikk i Uniforum. Etter- og videreutdanning UiOs høringsutkast for strategi 2030 fremhever etter- og videreutdanning (EVU) som et viktig satsingsområde, men det er fortsatt et åpent spørsmål hvordan dette skal organiseres og finansieres. Det humanistiske fakultet (HF) har eksperimentert med mikroutdanninger som gir nye muligheter for forskningsbasert videreutdanning. ...

Jeg har i noen år vært norsk representant i European University Associations ekspertgruppe «Science 2.0/Open Science». Der har vi blant annet diskutert utviklingen av en felles-europeisk standard for vurdering av forskning og forskere. I en artikkel i Khrono argumenterer jeg for at dette vil være et sentralt virkemiddel for å få til en omstilling til åpen forskning. Overgangen til Åpen forskning Åpen forskning er på alles lepper om dagen. Det har vært mest fokus på en overgang til åpent tilgjengelige publikasjoner, men minst like viktig er det å legge til rette for åpenhet rundt forskningsprosessen, metodene som benyttes, dataene som samles inn, og analysene som utføres. I en stresset hverdag er det mange som tyr til slike enkle, kvantitative tellekanter, til tross for at disse målene aldri var ment for å brukes på individnivå. ...

Dagens system tar ikke høyde for at folk skal kunne ta kurs på 0,2 studiepoeng. Men hvorfor ikke? Jeg har skrevet et innlegg i Khrono om at vi må legge til rette for mye raskere, enklere, og smidigere prosesser for å registrere, insentivere og belønne ulike former for mikroutdanning. Mer fleksibilitet Tiden er kommet for å skape mer fleksibilitet og tenke nytt innen høyere utdanning. Dagens høyere utdanningssystem er preget av et ensidig fokus på semesterlange emner og gjennomføring av komplette studieprogrammer. ...

Sammen med Magnus Aronsen har jeg skrevet kommentaren «Røvertidsskriftene» er bare toppen av isfjellet som ble publisert i Aftenposten i går. På billigsalg Staten betaler for ny kunnskap, gir den bort gratis, og kjøper den deretter tilbake av internasjonale forlag. Aftenposten har dokumentert at norske forskere er blitt lurt av såkalte «røvertidsskrifter» der hvem som helst kan publisere artikler med ren svada. Åpen forskning, som forskningsrådets direktør John-Arne Røttingen argumenterer for 22. august, er et av flere nødvendige tiltak for å motarbeide denne trenden, men har liten effekt dersom ikke resten av systemet moderniseres i tilsvarende grad. ...