I dag hadde jeg gleden av å delta på frokostseminaret AI i film og TV bransjen: hva gjør vi? arrangert av Advokatfirmaet Bull under Oslo Pix. Seminaret bestod av korte foredrag om juridiske aspekter ved KI og opphavsrett, erfaringer fra Nordisk Film, bokbransjens syn på KI og regulering, utvikling av retningslinjer for norsk film, og praktisk bruk av KI i filmproduksjon. Jeg bidro med en presentasjon om MishMash Senter for KI og kreativitet samt hadde en mini-introduksjon til KI generelt. Her oppsummerer jeg kort noen av poengene mine.
KI (ikke AI) på norsk
Det første jeg påpekte i innlegget mitt var at vi bør kalle kunstig intelligens for “KI” på norsk. Det er mange som bruker den engelske forkortelsen “AI”, men jeg tenker det er viktig at vi forsøker å etablere norsk terminologi. Dette er også i tråd med språkloven, som slår fast at det offentlige (inkludert universiteter) har et særlig ansvar for å bruke og utvikle norsk fagspråk.
Språkrådet har uttalt at “KI” er den foretrukne forkortelsen for “kunstig intelligens” i norske sammenhenger, og at det er viktig å unngå unødvendig bruk av engelske forkortelser. Når vi faktisk har et godt norsk begrep—både kort og langt—bør vi bruke det.
MishMash oppsummert
Jeg har allerede skrevet en kort introduksjon til MishMash her på bloggen, men det skader ikke å gjenta seg selv litt. Her er kortversjonen:
MishMash er et stort norsk konsortium som utforsker skjæringspunktet mellom KI og kreativitet. Vårt hovedmål er å skape, utforske og reflektere rundt KI for, gjennom og i kreative praksiser. Vi undersøker hvordan KI påvirker kreative prosesser, utvikler samskapende KI-systemer, og reflekterer over etiske, kulturelle og samfunnsmessige spørsmål knyttet til KI i kreative praksiser.
Her er en figur som oppsummerer hvordan vi i MishMash skal studere relasjonen mellom mennesker og maskiner i skjæringspunktet mellom kunst og vitenskap:
Hva er KI?
Ettersom jeg nå presenterer MishMash nesten daglig, ofte for forsamlinger som har relativt liten teknologisk kompetanse, ser jeg at det er viktig å gjenta hva KI egentlig er. Store norske leksikon har følgende definisjon: “Kunstig intelligens er informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent.” Wikipedia foreslår at KI er “en samlingsbetegnelse for dataprogrammer og teknologi som etterligner intelligens”.
Jeg prøver meg på en litt annen variant: KI er maskinsystemer som kan utføre oppgaver som vanligvis krever menneskelig intelligens. Hvis man bryter det litt ned dreier det seg om systemer som kan utføre problemløsning, læring, forståelse av språk, gjenkjenning av mønstre, og beslutningstaking.
En kort KI-historie
I presentasjonen min ga jeg en veldig kort historisk oversikt over KI-utviklingen:
1950: Alan Turing publiserte artikkelen “Computing Machinery and Intelligence”, der han introduserte Turing-testen, en metode for å måle om en maskin kan vise intelligent atferd som er vanskelig å skille fra et menneskes.
1956: Selve begrepet “Kunstig intelligens” ble introdusert av John McCarthy på Dartmouth-konferansen i USA. Der var en rekke sentrale informatikere og nevrovitere samlet, og arrangementet la grunnlaget for den videre forskningen på feltet.
1997: Etter flere opp- og nedturer i forskningen, ble den allmenne oppmerksomheten om KI virkelig vekket da IBMs maskin Deep Blue slo sjakkverdensmester Garry Kasparov.
2022: Det endelige gjennombruddet til store språkmodeller kom da OpenAI lanserte ChatGPT. Den gjorde at hele verden våknet med et brak.
I presentasjonene mine forsøker jeg å få frem at ChatGPT kun er én type KI. Det er en stor språkmodell som har vist seg å være overraskende god til veldig mange ting. Men det er fremdeles bare én modell av mange og den fungerer primært på tekst.
Hvordan påvirker KI filmbransjen?
Jeg kjenner ikke så mye til hovrdan filmbransjen fungerer, men det var veldig interessant å høre de ulike perspektivene og se hva bransjefolk selv sier. Som for alle andre bransjer, griper KI inn i alle ledd:
- Manusforfattere: KI-verktøy kan generere ideer, dialog og hele manus, noe som effektiviserer skriveprosessen og gir nye kreative muligheter.
- Produsenter og regissører: KI kan analysere trender, publikumsdata og tidligere filmer for å forutsi suksess og optimalisere produksjonsvalg.
- Skuespillere: Deepfake-teknologi og digitale avatarer gjør det mulig å skape eller gjenskape skuespillere på skjermen, noe som reiser etiske og juridiske spørsmål.
- Post-produksjon: KI brukes til automatisert redigering, fargekorrigering, lydmiksing og visuelle effekter, som gir raskere og rimeligere produksjon.
- Markedsføring og distribusjon: Algoritmer kan målrette kampanjer mot spesifikke publikumssegmenter og optimalisere lanseringsstrategier.
- Filmstudioer og distributører: KI hjelper med å forutsi publikumsinteresse og planlegge distribusjon på tvers av plattformer.
- Filmfestivaler: KI kan bistå med utvelgelse av filmer og analyse av publikumsrespons.
Jeg har tidligere kommentert hvordan KI påvirker musikkbransjen og bokbransjen. Det er mange som er bekymret (med rette); KI utfordrer kunstnerisk kontroll, regulering, personvern og opphavsrett. Heldigvis er det også mange som ser muligheter og at KI bidrar til økt kreativitet, effektivisering og demokratisering.
Fra statisk produksjon til aktiv samskaping
I paneldebatten etter innlegget mitt trakk jeg frem ett poeng som ingen andre tok tak i: hvordan KI muliggjør dynamiske “produkter”. Filmproduksjon, som musikkproduksjon, har siden begynnelsen fokusert på å lage et ferdig (hermetisk) produkt for konsumpsjon. Mye av min forskning dreier seg om å se på musikk som en prosess—musikkering—ikke som et produkt. Det er ikke lenger nødvendig å lage et hardt skille mellom komponist/produsent, utøver og den som opplever musikken. Ny KI-teknologi muliggjør i større grad at brukeren selv kan være med å påvirke musikken.
Det aktive perspektivet har ikke kommet til filmbransjen ennå, ihvertfall var det ingen som snakket om det på frokostseminaret. Her tror jeg filmbransjen har mye å lære av spillbransjen, hvor aktiv brukerinvolvering er i kjernen av “produktet”. I det hele tatt tror jeg alle de ulike kreative næringene har godt av å samhandle mer og lære av hverandre. Det er jo akkurat det vi skal gjøre i MishMash!