Tag Archives: electronics

New publication: Performing the Electric Violin in a Sonic Space

I am happy to announce that a paper I wrote together with Victoria Johnson has just been published in Computer Music Journal. The paper is based on the experiences that Victoria and I gained while working on the piece Transformation for electric violin and live electronics (see video of the piece below).

Citation
A. R. Jensenius and V. Johnson. Performing the electric violin in a sonic space. Computer Music Journal, 36(4):28–39, 2012.

Abstract
This article presents the development of the improvisation piece Transformation for electric violin and live electronics. The aim of the project was to develop an “invisible” technological setup that would allow the performer to move freely on stage while still being in full control of the electronics. The developed system consists of a video-based motion-tracking system, with a camera hanging in the ceiling above the stage. The performer’s motion and position on stage is used to control the playback of sonic fragments from a database of violin sounds, using concatenative synthesis as the sound engine. The setup allows the performer to improvise freely together with the electronic sounds being played back as she moves around the “sonic space.” The system has been stable in rehearsal and performance, and the simplicity of the approach has been inspiring to both the performer and the audience.

PDF
The PDF will be available in the University of Oslo public repository after the 6 month embargo. Until then, it is available through either MIT Press or Project MUSE.

BibTeX entry
@article{Jensenius:2012,
Author = {Jensenius, Alexander Refsum and Johnson, Victoria},
Journal = {Computer Music Journal},
Number = {4},
Pages = {28–39},
Title = {Performing the Electric Violin in a Sonic Space},
Volume = {36},
Year = {2012}}

Video
Video of the piece Transformation.

The ZigFlea wireless board

ZigFlea board available

I am happy to announce that the ZigFlea board is currently available from Seedstudio. This board is the result of the Master’s thesis of Øyvind Hauback, whom I co-supervised at fourMs. The main point of the board is to provide an easy way of using ZigBee wireless communication together with Dan Overholt’s CUI32Stem sensor interface.

The ZigFlea wireless board

The ZigFlea wireless board, as sold from Seedstudio.

The board is described in Øyvind’s thesis (in Norwegian), as well as in short form (and English) in our NIME 2012 paper. Here are the technical details, taken from the Seedstudio web page:

Based on the Freescale MC13201 transceiver, which supports the IEEE 802.15.4 standard used by ZigBee and ZigFlea. Serial Peripheral Interface (SPI) pins are provided as standard, with the layout matching the CUI32Stem pin locations. The transceiver runs at 2.4 GHz and has support for 16 channels and a speed of up to 250 Kbps.

ZigFlea is a subset of the ZigBee protocol, as implemented in StickOS. It equals ZigBee regarding the physical layer, but is a point-to-point protocol focused on sending in only one direction at a time (half-duplex). The benefit of this is that the protocol stack is as little as 3 KB, as compared to the 30 KB for ZigBee (which includes multiple hops and other features).

The board is open hardware, so the schematic and layout files are freely available.

Demonstration videos on using Phidgets electronic kits

I am using the Phidgets eletronics kits when teaching sound programming, and have now made two small videos demonstrating some basic principles.

First, there is a getting started with Phidgets in Max video in Norwegian:

 

And I have also made a video demonstrating the Phidgets2MIDI application that I developed earlier this year:

 

I am planning to make some videos showing some more musically interesting use of the electronics and software.

Musikkball

Innledning

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger.

Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes. I tillegg ser vi for oss at grunnmodellen skal kunne utvides med å gi haptisk (vibrasjon), visuell og lydlig tilbakemelding fra selve kulen. Dette vil gi en opplevelse av å håndtere et “levende” instrument. Kulen skal være en multikontroller – og være så sensitiv og intuitiv å bruke, at selv små barn skal kunne betjene den, og lage lyd.  Samtidig skal kontrolleren være så avansert og gi så god mulighet for kontroll av klanglige nyanser at den skal oppleves som et relevant instrument for musikere. Dette er ingen enkel oppgave, og det må påregnes mye eksperimentering for å finne frem til og få kalibrert fornuftige verdier for både bevegelse og signalbehandling.

Lyden skal kunne genereres og behandles i sanntid, og være direkte styrt av bevegelsene kulen utsettes for. Musikkballen vil inneholde og styre avanserte kontrollerfunksjoner, men brukeren vil kun oppleve en myk ball som kan brukes til å skape spennende lyder.  Teknologien som utvikles skal være skalerbar slik at det kan lages musikkballer i mange forskjellige størrelser og utforminger.

Bruk av ballen

Som musikkontroller vil musikkballen kunne brukes til en rekke forskjellige formål:

  • Konserter hvor kulen brukes som musikkinstrument.
  • Danseforestillinger hvor danserne vil bruke ballen for å generere lyd mens de beveger seg.
  • Kunstinstallasjoner og utstillinger.
  • Dataspill og elektronisk kunst.
  • Musikalsk formidling for barn og unge.
  • Forskning på sammenhenger mellom bevegelse og lyd.

 

Utvikling

Utviklingen av musikballen kan grovt sett deles inn i følgende hovedlinjer:

  • Sensorboks:
    • teste forskjellige kommersielle løsninger som ikke opprinnelig er laget for musikkinstrumenter, men som kan vise seg å være billigere og bedre løsninger enn tilsvarende spesialsystemer.
    • eksperimentere med å bruke forbrukerelektronikk som sensorbokser (f.eks. spillkontrollere)
    • utvikle forskjellige egne sensorboksløsninger
  • Sensorer:
    • eksperimentere med forskjellige typer kommersielle sensorer
      • kontaktsensorer (bend, posisjon, etc.)
      • bevegelsessensorer (aksellerometer, gyroskop, etc.)
    • teste og utvikle alternative sensorløsninger
    • teste forskjellige typer materialer som egner seg til ballen
  • Mapping
    • utvikle verktøy for å registrere bevegelser, og mappe dem til musikalsk lyd
    • teste og evaluere mappinger i en musikalsk sammenheng

 

Personer

Utvikling

  • Alexander Refsum Jensenius (UiO) koordinator, utvikling av elektronikk, sensorer, programvare og musikalsk materiale
  • Arve Voldsund (UiO), utvikling av kontrollerboks og elektronikk
  • Mark Marshall (McGill), utvikling av elektronikk og trådløst sensorsystem
  • Rodolphe Koehly (McGill), utvikling av alternative sensorer
  • Einar Sneve Martinussen (AHO), utvikling av prototyper, materiale
  • Åshild Martelle Ravndal Salthe, testing av prototyper i dansesammenheng

Ressurspersoner

 

Formidling

23.-24.9. 2005 Forskningstorget, Universitetsplassen
31.9. 2005 Lunsj med kultur, Universitetsbiblioteket, Blindern
19.10. 2005 Intervju på Verdt å vite, NRK P2
5.12. 2005 Konsert, IMV
5.12. 2005 Konsert, Blå
7.8. 2006 Konsert, Spasibar
17.8. 2006 Konsert, IMV
22.-23.9. 2006 Forskningstorget, Universitetsplassen
27.9. 2006 Konsert, Konserthuset

 

Støtte

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk kulturråd.

Prosjektet er gjennomført ved NOTAM, Universitetet i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og McGill University

Hovedfagskonsert

….: TANGENTER STRENGER ELEKTRONIKK

:.: fra Jazz til Pling-Plong

::::.. ALEXANDER REFSUM JENSENIUS

Hovedfagskonsert i musikkteknologi
Institutt for musikk og teater, UiO

Torsdag 21. november kl 1900, Fri entré
Salen U1, ZEB-bygningen, Blindern

…………………………………………………………………

Programmet inneholder improvisasjoner for klaver og live elektronikk, med utgangspunkt i det grafiske musikkprogrammeringsspråket MAX/MSP. Forskjellige teknikker for MIDI, digital signalprosessering og video vil bli brukt.

Alexander Refsum Jensenius (1978) er hovedfagskandidat i musikkteknologi ved Universitetet i Oslo. Vårsemestrene 2001 og 2002 studerte han ved Center for New Music and Audio Technologies (CNMAT) ved University of California, Berkeley. Han har studert klassisk klaver med Anne Eline Risnæs (UiO), improvisasjon med Misha Alperin, jazz-piano med Bevan Manson (University of California Jazz Ensembles), computermusikk med Edmund Campion og David Wessel (CNMAT, UC Berkeley) og MAX/MSP med Asbjørn Flø.

…………………………………………………………………