Nordic Sound and Music Computing Network up and running

I am super excited about our new Nordic Sound and Music Computing Network, which has just started up with funding from the Nordic Research Council.

This network brings together a group of internationally leading sound and music computing researchers from institutions in five Nordic countries: Aalborg University, Aalto University, KTH Royal Institute of Technology, University of Iceland, and University of Oslo. The network covers the field of sound and music from the “soft” to the “hard,” including the arts and humanities, and the social and natural sciences, as well as engineering, and involves a high level of technological competency.

At the University of Oslo we have one open PhD fellowship connected to the network, with application deadline 4 April 2018. We invite PhD proposals that focus on sound/music interaction with periodic/rhythmic human body motion (walking, running, training, etc.). The appointed candidate is expected to carry out observation studies of human body motion in real-life settings, using different types of mobile motion capture systems (full-body suit and individual trackers). Results from the analysis of these observation studies should form the basis for the development of prototype systems for using such periodic/rhythmic motion in musical interaction.

The appointed candidate will benefit from the combined expertise within the NordicSMC network, and is expected to carry out one or more short-term scientific missions to the other partners. At UiO, the candidate will be affiliated with RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion. This interdisciplinary centre focuses on rhythm as a structuring mechanism for the temporal dimensions of human life. RITMO researchers span the fields of musicology, psychology and informatics, and have access to state-of-the-art facilities in sound/video recording, motion capture, eye tracking, physiological measurements, various types of brain imaging (EEG, fMRI), and rapid prototyping and robotics laboratories.

Come work with me! Lots of new positions at University of Oslo

I recently mentioned that I have been busy setting up the new MCT master’s programme. But I have been even more busy with preparing the startup of our new Centre of Excellence RITMO Centre for Interdisciplinary Studies in Rhythm, Time and Motion. This is a large undertaking, and a collaboration between researchers from musicology, psychology and informatics. A visual “abstract” of the centre can be seen in the figure to the right.

Now we are recruiting lots of new people for the centre, so please apply or forward to people you think may be interested:

Unofficial ERC Starting Grant LaTeX template

erc2013-B1After I mentioned that I used LaTeX for an ERC Starting Grant application in a previous blog post, I have gotten several questions from people about what type of LaTeX template I used. Unfortunately, the ERC does not provide any LaTeX template, only templates for MS Word and OpenOffice. My scientific workflow is so dependent on LaTeX/BibTeX that I decided to recreate a LaTeX document setup that resembled the MS Word template. The end result is not identical to the MS Word output, but it is pretty close. The most important is that I did not get any complaints from the ERC about the looks of the document (and I made it to the final Brussel interviews last year, though not getting funded, unfortunately).

Sharing is fun, so if anyone wants to save a little bit of time, here you can get a stripped-down version of my LaTeX file:

Please be aware that this template is absolutely unofficial. Also, the ERC tends to change the template a little from year to year, so you should always check with the latest MS Word template. Good luck with the application writing!

Musikkball

Innledning

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger.

Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes. I tillegg ser vi for oss at grunnmodellen skal kunne utvides med å gi haptisk (vibrasjon), visuell og lydlig tilbakemelding fra selve kulen. Dette vil gi en opplevelse av å håndtere et “levende” instrument. Kulen skal være en multikontroller – og være så sensitiv og intuitiv å bruke, at selv små barn skal kunne betjene den, og lage lyd.  Samtidig skal kontrolleren være så avansert og gi så god mulighet for kontroll av klanglige nyanser at den skal oppleves som et relevant instrument for musikere. Dette er ingen enkel oppgave, og det må påregnes mye eksperimentering for å finne frem til og få kalibrert fornuftige verdier for både bevegelse og signalbehandling.

Lyden skal kunne genereres og behandles i sanntid, og være direkte styrt av bevegelsene kulen utsettes for. Musikkballen vil inneholde og styre avanserte kontrollerfunksjoner, men brukeren vil kun oppleve en myk ball som kan brukes til å skape spennende lyder.  Teknologien som utvikles skal være skalerbar slik at det kan lages musikkballer i mange forskjellige størrelser og utforminger.

Bruk av ballen

Som musikkontroller vil musikkballen kunne brukes til en rekke forskjellige formål:

  • Konserter hvor kulen brukes som musikkinstrument.
  • Danseforestillinger hvor danserne vil bruke ballen for å generere lyd mens de beveger seg.
  • Kunstinstallasjoner og utstillinger.
  • Dataspill og elektronisk kunst.
  • Musikalsk formidling for barn og unge.
  • Forskning på sammenhenger mellom bevegelse og lyd.

 

Utvikling

Utviklingen av musikballen kan grovt sett deles inn i følgende hovedlinjer:

  • Sensorboks:
    • teste forskjellige kommersielle løsninger som ikke opprinnelig er laget for musikkinstrumenter, men som kan vise seg å være billigere og bedre løsninger enn tilsvarende spesialsystemer.
    • eksperimentere med å bruke forbrukerelektronikk som sensorbokser (f.eks. spillkontrollere)
    • utvikle forskjellige egne sensorboksløsninger
  • Sensorer:
    • eksperimentere med forskjellige typer kommersielle sensorer
      • kontaktsensorer (bend, posisjon, etc.)
      • bevegelsessensorer (aksellerometer, gyroskop, etc.)
    • teste og utvikle alternative sensorløsninger
    • teste forskjellige typer materialer som egner seg til ballen
  • Mapping
    • utvikle verktøy for å registrere bevegelser, og mappe dem til musikalsk lyd
    • teste og evaluere mappinger i en musikalsk sammenheng

 

Personer

Utvikling

  • Alexander Refsum Jensenius (UiO) koordinator, utvikling av elektronikk, sensorer, programvare og musikalsk materiale
  • Arve Voldsund (UiO), utvikling av kontrollerboks og elektronikk
  • Mark Marshall (McGill), utvikling av elektronikk og trådløst sensorsystem
  • Rodolphe Koehly (McGill), utvikling av alternative sensorer
  • Einar Sneve Martinussen (AHO), utvikling av prototyper, materiale
  • Åshild Martelle Ravndal Salthe, testing av prototyper i dansesammenheng

Ressurspersoner

 

Formidling

23.-24.9. 2005 Forskningstorget, Universitetsplassen
31.9. 2005 Lunsj med kultur, Universitetsbiblioteket, Blindern
19.10. 2005 Intervju på Verdt å vite, NRK P2
5.12. 2005 Konsert, IMV
5.12. 2005 Konsert, Blå
7.8. 2006 Konsert, Spasibar
17.8. 2006 Konsert, IMV
22.-23.9. 2006 Forskningstorget, Universitetsplassen
27.9. 2006 Konsert, Konserthuset

 

Støtte

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk kulturråd.

Prosjektet er gjennomført ved NOTAM, Universitetet i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og McGill University

Interaktiv messe

Idé

Forestill deg Betong full av mennesker som kun ved sin tilstedeværelse er med på å definere både form og innhold på en nattverdsgudstjeneste. Dette er Interaktiv messe, en ikke-lineær multimediadustjeneste som ble arrangert av Norges kristelige studentforbund søndag 29. august kl 2100 på Betong.

Interaktiv messe føyer seg inn i rekken av Norges kristelige studentforbunds eksperimenterelle messer. Denne gangen brukes ny teknologi for å forandre både form og innhold i gudstjenesten. Ideen er at hverken struktur eller innhold er fast bestemt på forhånd. Alt innholdet ligger lagret i et nettverkssystem som minner om internett. Dette skaper et fleksibelt system, som vil resultere i forskjellig messe hver gang den arrangeres. Ved hjelp av en rekke forskjellige sensorer og videoanalysesystemer rundt omkring i rommet, vil de som er tilstede påvirke systemet enten passivt eller aktivt.

Ikke-lineæritet

Den tradisjonelle gudstjenesteliturgien er forankret i en lineær struktur som kan virke fremmed for mange som ikke går i kirken til vanlig, eller gjøre at mange lett glir inn i en døs uten å følge med på hva som egentlig skjer. Målet har derfor vært å fokusere på innholdet, og åpne for at det kan konstrueres på flere forskjellige måter. Istedenfor å planlegge i hvilken rekkefølge ting skal skje, defineres hvilket innhold man ønsker og så vil rekkefølgen “skapes” underveis. Fordi de forskjellige elementene i systemet er vektet i forhold til hverandre vil ingenting skje helt tilfeldig, men det vil alltid være rom for flere “løsninger”.

Elementer

  • Lyd/musikk
  • Bevegelse/dans
  • Objekter/skulptur
  • Visuelt/foto
  • Video/animasjon
  • Tekst/tale

Det er viktig at de forskjellige elementene skal kunne eksistere parallelt med hverandre, og gjensidig påvirke hverandre.

 

Utradisjonell

Det er mye snakk om å lage messer som er inkluderende, alternative osv, men ofte utfordres kun enkeltelementer i messen? Er det mulig å være radikal når det gjelder både innhold og form? Utfordringen ligger i å lage et system som ivaretar formelle messekrav, men som utfordrer tradisjonelle oppfatninger. – Arbeidet med Interaktiv messe har vært veldig annerledes enn det jeg er vant til, sier studentprest i Forbundet Margrete Hovland. – Istedenfor å jobbe med de tradisjonelle strukturene, har jeg måttet tenke mer på å skape muligheter for improvisasjon. Jeg tror resultatet kan virke som en tankevekker for mange.

Struktur

Vi har jobbet med å bryte ned messen. Resultatet er at innstiftelsesordene blir stående som det sentrale strukturelle elementet. I forbindelse med dette har vi laget en liste med ord som kan assosieres med de strukturelle ordene. Basert på dette har vi igjen trukket ut noen kategorier som sammenfatter budskapet.

Interaktivitet

Rommet er fylt av forskjellige type sensorer som til enhver tid følger menneskemassens bevegelser i rommet og enkeltpersoners handlinger. Dette danner grunnlaget for messens struktur og innhold. Materialet som er forberedt på forhånd er lagret slik at det kan settes sammen på et utall forskjellige måter, basert på signaler fra de interaktive elementene. Systemet er programmert ved hjelp av det grafiske programmeringsverktøyet MAX/MSP/Jitter.

 

Mer informasjon: www.messen.no