Musikkball

Innledning

Kommersielt tilgjengelige elektroniske musikkontrollere egner seg i liten grad til å styre elektronisk lyd i sanntid. Det er for mange knapper og brytere. Vi ønsker derfor å utvikle en ny musikalsk kontroller som er så enkel å komme igang med at en novise kan ha glde av den, men allikevel avansert nok til at den kan brukes i kunstneriske og musikalske sammenhenger.

Målet med prosjektet Musikkball er å lage en kule som lager lyd når den beveges, løftes, flyttes og klemmes. I tillegg ser vi for oss at grunnmodellen skal kunne utvides med å gi haptisk (vibrasjon), visuell og lydlig tilbakemelding fra selve kulen. Dette vil gi en opplevelse av å håndtere et “levende” instrument. Kulen skal være en multikontroller – og være så sensitiv og intuitiv å bruke, at selv små barn skal kunne betjene den, og lage lyd.  Samtidig skal kontrolleren være så avansert og gi så god mulighet for kontroll av klanglige nyanser at den skal oppleves som et relevant instrument for musikere. Dette er ingen enkel oppgave, og det må påregnes mye eksperimentering for å finne frem til og få kalibrert fornuftige verdier for både bevegelse og signalbehandling.

Lyden skal kunne genereres og behandles i sanntid, og være direkte styrt av bevegelsene kulen utsettes for. Musikkballen vil inneholde og styre avanserte kontrollerfunksjoner, men brukeren vil kun oppleve en myk ball som kan brukes til å skape spennende lyder.  Teknologien som utvikles skal være skalerbar slik at det kan lages musikkballer i mange forskjellige størrelser og utforminger.

Bruk av ballen

Som musikkontroller vil musikkballen kunne brukes til en rekke forskjellige formål:

  • Konserter hvor kulen brukes som musikkinstrument.
  • Danseforestillinger hvor danserne vil bruke ballen for å generere lyd mens de beveger seg.
  • Kunstinstallasjoner og utstillinger.
  • Dataspill og elektronisk kunst.
  • Musikalsk formidling for barn og unge.
  • Forskning på sammenhenger mellom bevegelse og lyd.

 

Utvikling

Utviklingen av musikballen kan grovt sett deles inn i følgende hovedlinjer:

  • Sensorboks:
    • teste forskjellige kommersielle løsninger som ikke opprinnelig er laget for musikkinstrumenter, men som kan vise seg å være billigere og bedre løsninger enn tilsvarende spesialsystemer.
    • eksperimentere med å bruke forbrukerelektronikk som sensorbokser (f.eks. spillkontrollere)
    • utvikle forskjellige egne sensorboksløsninger
  • Sensorer:
    • eksperimentere med forskjellige typer kommersielle sensorer
      • kontaktsensorer (bend, posisjon, etc.)
      • bevegelsessensorer (aksellerometer, gyroskop, etc.)
    • teste og utvikle alternative sensorløsninger
    • teste forskjellige typer materialer som egner seg til ballen
  • Mapping
    • utvikle verktøy for å registrere bevegelser, og mappe dem til musikalsk lyd
    • teste og evaluere mappinger i en musikalsk sammenheng

 

Personer

Utvikling

  • Alexander Refsum Jensenius (UiO) koordinator, utvikling av elektronikk, sensorer, programvare og musikalsk materiale
  • Arve Voldsund (UiO), utvikling av kontrollerboks og elektronikk
  • Mark Marshall (McGill), utvikling av elektronikk og trådløst sensorsystem
  • Rodolphe Koehly (McGill), utvikling av alternative sensorer
  • Einar Sneve Martinussen (AHO), utvikling av prototyper, materiale
  • Åshild Martelle Ravndal Salthe, testing av prototyper i dansesammenheng

Ressurspersoner

 

Formidling

23.-24.9. 2005 Forskningstorget, Universitetsplassen
31.9. 2005 Lunsj med kultur, Universitetsbiblioteket, Blindern
19.10. 2005 Intervju på Verdt å vite, NRK P2
5.12. 2005 Konsert, IMV
5.12. 2005 Konsert, Blå
7.8. 2006 Konsert, Spasibar
17.8. 2006 Konsert, IMV
22.-23.9. 2006 Forskningstorget, Universitetsplassen
27.9. 2006 Konsert, Konserthuset

 

Støtte

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd og Norsk kulturråd.

Prosjektet er gjennomført ved NOTAM, Universitetet i Oslo, Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo og McGill University

Published by

alexarje

Alexander Refsum Jensenius is a music researcher and research musician living in Oslo, Norway.